Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å sikre at du får den beste opplevelsen på nettstedet vårt.
Det er lett å gå seg vill i jungelen av kostholdsråd. Vi falt av begge av lasset da Mindy Pelz foreslo tarmskylling med kaffegrut 🫨. Har man ikke før kuttet ut det ene, kommer tipset om å begrense noe annet. Spise mer av det, inkludere en håndfull av noe ekstra sunt. Men ikke i kombinasjon med, eller tilberedt på den måten. Og kanskje burde spisevinduet krympe enda litt til? 😵💫🥵 Puh! Det er mulig å bli svimmel av mindre.
Dette sammendraget av boken "Mikrovaner: En enkel måte å få gode vaner på og kvitte deg med dårlige" av James Clear har til hensikt å oppsummere og løfte frem overbevisninger, modeller og tips som kan være nyttig mtp kostholdsendring – supplert med egen, relevant refleksjon og eksemplifisering.
Alle gode ting er tre, heter det. 3 måltider var en av nøklene til suksess for Beate da hun la om kosten og ble slank en gang for alle. Slaget står ikke ved tallet 3. I måltidssammenheng er det ikke mer magisk enn 2 eller 4. Men: Flere og flere har tatt til orde for at vi har vendt oss til å småspise oss gjennom dagen og at hyppige måltider (og mellommåltider) er negativt både for vekten og helsen.
Er det mulig å bestemme om man skal være avhengig eller ikke? Om det virker som om enkelte matvarer eller drikke har en magnetisk kraft – kan det endre seg om vi legger ned en innsats? Vi har erfart at svaret er ja. Kjenner du til vekst og (fast-)låst tankesett («fixed and growth mindset») og Carol Dweck (professor i psykologi ved Standford)?
Er du enig i at omgivelsene og ulike rammebetingelser påvirker valgene vi tar – bevisst og ubevisst? Plassering, pris, merking og tilgjengelighet påvirker hva som havner i handlekurven – og på tallerkenen. Vi er blant dem som håper at myndigheter og dagligvarebransjen fortsetter å ta grep slik at det blir enklere å velge sunt. Inntil aktørene gir full gass på alle sylindre, velger vi å ta kontroll på de rammene vi rår over. Og dermed gi oss selv de beste forutsetningene for å lykkes og trives med et sunt kosthold.
Det burde være opplagt: Motivasjon er en stor drivkraft til å lykkes om vi vil gjøre en endring. Målet – det vi vil oppnå, drar oss i riktig retning. Vår erfaring er at "når vi vet hva vi vil - da får vi det til". Er det sånn for deg også? Motivasjonen hjelper oss til å ta det ekstra steget når vi er fristet til å gi opp – om det skulle skje. Om det er sånn at du allerede har bestemt deg – eller vurderer – en kostholdsendring: Hvorfor? Og hva skal det lede til og være godt for?
Passe mye er et av prinsippene i XLO Sunn og slank. Michael Pollan landet også på det i sin oppsummering: «Spis mat. Passe mye. Mest planter.». Men hva betyr det i praksis – og er det ikke bare å spise til man er passe mett? Kanskje er porsjoner og mengden mat på tallerkenen noe du har god kontroll på – slik at det er mer å hente på andre prinsipper. For Beate, derimot, ble dette en viktig nøkkel. Hun hadde hele livet trodd at hun måtte spise mye hvis hun skulle overleve til neste måltid.
For å gi innbyggerne bedre helseråd, forsket fastlegene i Nord-Troms på seg selv i to måneder. De målte blodsukkeret og stressrespons kontinuerlig – inspirert av bøkene Pulskuren og Glukoserevolusjonen. Konklusjonen: Spis betydelig mer grønnsaker, til alle måltider, og spis grønnsakene først i alle måltider. Les hvorfor...
Det virker som en del kostholdseksperter tror at så fort blodsukkeret er i vater, hører alle cravings fortiden til. Alle seriøse utøvere innen overspisingens kunst vet at det er tullball. MEN: Det er et godt sted å starte.
Da vi endret kosthold, fant vi raskt ut av frokosten. Middagen var også grei – det var stort sett bare å pøse på med grønnsaker. Men hva med lunsj? Vi var vant til brødskiver eller vanlig knekkebrød – ingen av delene var innenfor da vi skulle begrense inntak av mel (som fort skaper lavgradig betennelse i kroppen).
Har du noen «guilty pleasures»? Ett eller annet av «mat» eller drikke som roper på deg og som er krevende å lukke ørene for – fordi du bare må ha det? Du vet at det ikke er bra for deg, men likevel skriker kropp (eller sinn) om det? Og om du gir etter, så kjennes det bra bare et øyeblikk før følelsen av nederlag slår inn?
Det første steget i 12-trinnsprogrammet til Anonyme Alkoholikere kan omskrives slik: «Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor mat, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv.» Er du (som oss) lite lysten på å føle deg maktesløs overfor noe som helst? Da er det bare å kose seg med dette temaet...
Hva tenker du om sukker – og hva slags forhold har du til mat og drikke med mye sukker? Og hva med kunstig søtning – blir det mye lettbrus og andre lettprodukter? Er det til hjelp eller hinder for den som vil bli sunn og/eller slank?
Er du skeptisk til å spise frukt? Det er flere av kursdeltakerne våre. Vi har fått spørsmål om hvor mye, er det egentlig sunt, er noe frukt bedre enn annen frukt, bør vi helst spise bær, er det ikke for mye sukker, trigger frukt cravings osv.
Tenk deg at du har et tydelig mål og er topp motivert. Hva kan da hindre deg i å lykkes? Om du tenker at det er vel ingenting som kan hindre deg, kan det godt tenkes at du har rett. Og: det er en god tanke å ha med seg: «Dette klarer jeg».
Om du søker på «hvordan bli kvitt søtsug», så vil du finne mange (!) gode tips og råd. I denne bloggen har vi oppsummert tips som vi har plukket opp rundt omkring.
I 1983 innrømmet de to amerikanske psykologene Robert Colvin og Susan Olson at de ikke hadde særlig suksess med å veilede overvektige. Folk gikk riktignok ned i vekt, men det var bare unntaksvis snakk om varig endring. Colvin og Olson ble nysgjerrig på hva som kunne fungere bedre enn veiledningen de ga.
Er det mulig å forebygge kreft med enkel hverdagstrim som ikke tar mer enn noen få minutter? Skal vi tro forskerne, er det mye som tyder på det. Hvor enkelt kan det gjøres? Det er et spørsmål vi stadig stiller oss. Vi er som sporhunder på jakt etter mulige svar.
Meld deg på nyhetsbrev - så får du tips, oppskrifter og inspirasjonsartikler hver fredag. Det er gratis, og du kan melde deg av når som helst.