Hvor mange måltider er lurt?

Alle gode ting er tre, heter det. 3 måltider var en av nøklene til suksess for Beate da hun la om kosten og ble slank en gang for alle.

Slaget står ikke ved tallet 3. I måltidssammenheng er det ikke mer magisk enn 2 eller 4. Men: Flere og flere har tatt til orde for at vi har vendt oss til å småspise oss gjennom dagen og at hyppige måltider (og mellommåltider) er negativt både for vekten og helsen.

Hva i alle dager, tenker du kanskje? Det tenkte hvert fall Beate da hun skjønte at tre måltider var et av prinsippene i metoden hun hadde valgt som utgangspunkt for å bli slank. Gjennom livet hadde hun stadig hørt og lest at veien til suksess går via minst to mellommåltider. Hmm.

Samtidig var Beate målbevisst og ivrig etter å teste alternativer hun ikke hadde prøvd før. Hun ga derfor 3 måltider en sjanse. For henne ble det en god erfaring. Det ga ro rundt måltidene, og enda viktigere: mellom måltidene. Etter frokost visste hun at lunsj var neste måltid. Hun trengte ikke lure på om hun skulle gå en tur innom kjøleskapet, fruktfatet på jobben eller stikke en tur på butikken om hun kjente seg litt småsulten før lunsjtid. Og det var minst like nyttig for tiden mellom lunsj og middag. For henne var det uvant i starten, men nå setter hun pris på å bli ordentlig sulten til alle måltider.

Mange er vant med å småspise gjennom dagen, eller ha faste mellommåltider, helt i tråd med den gamle myten om at magen er som en gammel vedovn som trenger hyppige påfyll. Med det vi har lært om regulering av blodsukker, så forstår vi at det blir sånn... Fra Jessie Inchauspé, dr. Robert Lustig mfl har vi lært at måltider med mye raske karbohydrater sender blodsukkeret på heisatur. Etter noen timer faller det som en stein, og gjør oss fysne og ulvesultne. Det fører fort til mindre bevisste valg om når, hva og hvor mye man putter i munnen.

Flere som har testet XLO Sunn og slank har landet på at 3 måltider er nyttig for å først gå ned i vekt – og senere holde vekten. Sammensetningen av måltidet er også viktig, og her er vårt beste tips: Grønnsaker først til hvert måltid, deretter passe mye proteiner og fett (fra gode kilder) – og de raskeste karbohydratene til slutt.

Med et kosthold i tråd med anbefalingene i guiden vår, erfarte både Monika og Beate, og mange med oss, at kroppen ganske fort ble «metabolsk fleksibel». Det betyr at kroppen veksler sømløst mellom å forbrenne sukker og fett for energi. Litt som en hybridbil. Resultatet: Vi kan gå lenge mellom måltider uten å bli desperat sultne eller fysne - med stabilt energinivå og humør! No more hangry-times. Jippi! 🥳

I en overgangsperiode er det viktig å lytte til kroppen – og ikke strekke strikken for langt. For Monika og hennes kjære ble en kjærkommen del av kostholdsendringen å gå tur (det er snodig hvordan det ene drar det andre med seg ;-)). Stort sett hver dag kom de seg ut i skog og mark. Før middag. Oi, oi, oi. Noen dager gikk Monika helt tom, og livet har lært henne at det da er klokt å fylle på. Så da tok hun en neve nøtter eller en annen snack.

Det er minst to grunner til å avvike fra 3 måltider:

• Etter en fedmeoperasjon: Måltidene blir for store, og mengdene (ref forrige ukes prinsipp) må fordeles på flere måltider.
• I kombinasjon med periodevis faste (intermittent fasting) ønsker noen å spise kun 2 måltider. Mer om faste i andre bloggposter.

Er det noen helseeffekter av å begrense antall måltider?

Kanskje har du hørt om Marit Kolby, høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole med bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi? Kanskje har du også lest boken fra i fjor som ble en bestselger: «Hva og når skal vi spise?».

Kolby mener mellommåltider er roten til alt ondt – og at mange små måltider fører til uhelse for mange. Les gjerne dette intervjuet med Kolby fra Dagsavisen fra i fjor sommer: Mener mellommåltider gjør oss syke. Få måltider gir tarmen ro og mulighet til å drive «vedlikeholds- og reparasjonsarbeid». Om vi stadig putter noe i munnen, får tarmen aldri hvile og kan lide under det som mange kommuner sliter med: vedlikeholdsetterslep … 🙈 Tarmhelse er utrolig viktig, og en tarm i balanse er en forutsetning for god helse. Les mer i bloggposten «Hvor viktig er tarmhelse». Og Kolby er ikke alene. Dr. Mary Claire Haver, dr. Mindy Pelz og dr. David Perlmutter med flere peker på det samme.

Selv følger vi stressnivåene våre vha pulsklokke. En trend er at stressnivået i kroppen øker etter måltider. Ikke så rart, egentlig. Det er klart at kroppen jobber når den fordøyer maten. Med færre måltider (og mellommåltider) og lengre opphold mellom dagens siste og neste dags første måltid er det enklere å oppnå den restituerende hviletilstanden – også når vi er våkne.

For å oppsummere bloggens tips til slutt:

Test tre daglige måltider der du spiser grønnsaker først, deretter passe mye proteiner og fett og de raskeste karbohydratene til sist, og finn ut om det hjelper deg til å holde energien mellom måltidene – samtidig som du holder deg mett. Om du er usikker på matmengder, så finner du tips i guiden vår.

Lykke til! 💃
Beate & Monika

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program