All-in eller ett steg av gangen?

Har du en go-to-strategi når det er noe du vil endre? 😎 «All-in» og full gass på alle sylindre, eller mer utforskende og ett steg av gangen? Eller kanskje noe midt imellom … Det kan i alle fall være nyttig å ha flere strategier til rådighet, fikk Beate nylig erfare da hun hadde bestemt seg for å spise mer økologisk …

«Jeg øver meg på å handle mer økologisk,» innrømmet Beate til en hun traff på konferanse forrige helg. Han smilte og sa: «Vi har alle vært der.» Konferansen handlet om «Mat og adferd», og mannen hadde lang fartstid som ernæringsterapeut.

Det var det jo litt trøst i, men Beate har egentlig ikke kjent seg særlig hjemme i «ett-steg-av-gangen-klubben». For henne har «all-in» vært refrenget gjennom livet. Ikke hodestups og hodeløs (ja, ja – unntaksvis hvis hun var forelsket… 😆), nei – hun har satt seg grundig inn i det hun vil ta tak i og ulike alternativer før hun har gått i gang. Skjønt «gå» er ikke et godt ord – «flat pedal» er mer dekkende … Monika, derimot, har stort sett utforsket hvor langt hun kommer med enkle, små forbedringer.

Vi er begge godt i gang med Kostholdsveilederutdanning ved Tunsberg Medisinske Skole, og det har blant annet gitt økt kunnskap og bevissthet knyttet til økologisk mat. Ikke at vi ikke tenkte at det var smart. Monika har sågar vært andelseier i en økologisk gård i flere år og blir stadig ivrigere med ulike grønnsaks- og bærprosjekter i egen hage.

Men: Med de mengdene vi spiser av grønnsaker og frukt, var det ingen av oss som var i nærheten av å fylle handlekurven med mest mulig økologiske alternativer. «Dyrt» og «vanskelig å få tak i» har vi brukt som bortforklaring.

Det vi ante og visste fra før, har blitt mer bevisst. Polletten har ramlet ned, for å bruke et litt forslitt uttrykk. Hva snakker vi om? Blant annet at økologisk mat har en rekke fordeler: I tillegg til å spare kroppen for giftstoffer fra sprøytemidler, bevarer og fornyer økologisk landbruk næringsstoffene i jorden. Det er bra for maten vi spiser i dag – og den vi skal spise i kommende år og generasjoner. Landbruk med kunstgjødsel utarmer jorden og øker risikoen for flom, ørkenspredning og andre ubalanser i naturen. Dyrene har det også mye bedre. Hvem ønsker seg ikke glade høner, griser og kuer?

Økologisk mat dyrkes etter strenge regler, og sprøytemidler brukes bare unntaksvis og kun ved behov. I konvensjonelt landbruk – det vil si alt som ikke er økologisk – sprøytes det forebyggende i flere omganger. Sprøytemidlene brukes for å hindre at avlingene blir ødelagt av ugress, insekter, bakerier, virus og sopp. Er det ikke tankevekkende at bøndene tar på fullt verneutstyr når de skal håndtere disse giftstoffene?

Når det gjelder rester av sprøytemidler i frukt og grønnsaker, så har vi alltid ønsket å ha tillit til Mattilsynet og myndighetene våre generelt. Mattilsynet gjør tester og publiserer testresultater. Økologisk Norge har laget en oppsummering. Denne oppsummeringen har erstattet «Skitten nitten»-oversikten fra tidligere, for de som kjenner den. Kortversjonen: Det er mer rester av sprøytemidler i importerte enn norske matvarer – unntaket er norske jordbær som har et høyere innhold sprøytemidler enn importerte. Verstingene nå er importert rips, rosiner, appelsiner og spisedruer. Sitrusfrukter av alle slag ligger høyt på listen og paprika og bananer er også gjengangere.

Det er vel ingen som tenker at rester av sprøytemidler i kroppen er bra for helsen…

Den gode nyheten: En svensk test i regi av Coop viste at nivået på rester av sprøytemidler i kroppen falt dramatisk på bare 2 uker! Du kan se en kort film om testen her.

Fra alt vi har lest om overgangsalderen og østrogen, har vi fått med oss at vi kvinner har østrogenreseptorer (de som sørger for at hormonene slipper inn i cellene og kommer til nytte) nærmest overalt i kroppen. Miljøgifter kan bidra til at disse (og andre) reseptorer ikke lenger orker å gjøre jobben sin. Da blir jo de hormonene som fortsatt finnes i kroppen – og ev de vi tilfører med hormonterapi – langt mindre effektive …

Tilbake til «All-in»- Beate. Hun var overbevist. Hun så for seg hvordan hyller og kjøleskap ble ryddet for giftbomber og erstattet av mat proppet med næring. Hvordan kroppen ville takke henne osv. Lastet med kunnskap og besluttsomhet dro hun ut på ukeshandling.

Men: Gang på gang kom hun hjem med de samme varene som hun pleide å handle. «All-in» virket ikke å funke som strategi denne gangen …

Hmm. Hvorfor? undret hun. Det var ikke veldig vanskelig å skjønne. For det første hadde hun erfaring fra å være ung, fattig alenemor og ikke ha nok penger til mat. Det har gjort det ubehagelig og skummelt å bruke mer penger enn nødvendig på matvarer. I tillegg (og delvis på grunn av den første årsaken) har hun vært en ivrig tilbudsjeger i over 30 år. Klippet ut rabattkuponger som student i USA, trålet tilbudsbilag i avisene (nå er det app-er på mobilen), meldt seg inn i alle bonusprogrammene til dagligvarekjedene – you name it. Hver uke når hun ukeshandler, har hun listen klar, sammenligner priser og drar fra butikk til butikk. Er det noe å spare, er hun klar. Går hun glipp av et tilbud, blir hun ergerlig. «I dag har vi spart…» annonserer hun stolt til sin kjære så fort hun er innenfor døren. I sum: Masse belønning og skikkelig god-følelse hver gang hun har gjort et godt kjøp.

Hvor mange tilbudskampanjer har du sett for økologiske matvarer? Ganske stusselig for en som er vant til å få en god dose dopamin fra jakten på ukens tilbudsvarer …

Her må jeg velge en annen strategi, konkluderte Beate etter et par uker uten å lykkes med de gode intensjonene.

Hun valgte følgende, og er nå på god vei:

1. Minne seg selv på at hun har evnen til å handle økologisk (hun har i årevis handlet økologiske egg)
2. Ta det gradvis og bytte ut noen få matvarer av gangen (hun startet med gulrot og har lagt til bananer, kokosmelk, stangselleri og agurk)
3. Være tålmodig med seg selv og ikke tenke at dersom en handletur ikke går etter planen, kommer det snart en ny mulighet til å fortsette endringsprosjektet
4. Innføre en ny belønning: Skattejakt på økologiske matvarer (koble belønning til sjelden fremfor billig) – inkludert mer bruk av lokale REKO-ringer

Monika følger i ganske lik takt – hennes førstevalg er uansett «så enkelt som mulig» og «ett steg av gangen». Du husker sikkert hvem som kom raskest over målstreken av haren og skilpadden i eventyret? (og så kan det jo diskuteres om haren var «all-in» - hen var vel heller av og på banen …)

Når det gjelder kostholdsendring (og andre endringer for den saks skyld), handler det jo ikke bare om hvem som kommer først i mål – men like mye om å ikke rykke tilbake til start 😅.

Det aller beste er å kjenne seg selv og ha flere strategier for å få på plass nye, varige vaner, tenker vi.

Uansett hva og hvordan du gjør dine valg: Kos deg med god samvittighet og nyt både livet og maten! 🍓💚