Utvikling i kosthold og helse: Hvor er vi på vei?

Vi har tidligere delt blogger om legen Chris van Tulleken sin bok «Ultraprocessed People» («Ultraprosessert» på norsk) og «Den hemmelige kokken» av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson - og om hvordan ultraprosessert mat synes som den perfekte stormen.

Vi har vært skeptiske til ultraprosessert mat lenge. Likevel la vi merke til at øyenbrynene våre stadig hevet seg da vi leste bøkene. Vi ble rett og slett ganske så sjokkert over tingenes tilstand. Vi har jo et grunnleggende ønske om å møte verden med tillit – og ikke minst f.eks. helsemyndighetenes vurderinger og råd rundt kosthold.

«Noen har jukset med maten din», skrev Nilsson tilbake i 2007. Det stemmer i minst like stor grad i dag, skjønner vi etter å ha lest van Tullekens bok. «Husk at ultraprosessert mat ikke egentlig er mat, men en spiselig substans», påpekte dr. Fernanda Rauber i Brasil til van Tulleken da han reiste verden rundt og gjorde grundig research til boken sin. Og dette er altså det viktigste vi sitter igjen med; Når industrien produserer ultraprosesserte spiselige substanser og kaller det «mat», da tar de munnen for full. Vi er enig med dr. Rauber: Den ultraprosesserte «maten» er verken mat eller næringsmidler, tenker vi. Det inkluderer selvsagt ultraprosesserte drikkevarer også.

Utviklingen i verden har ført oss dit at 80% av «maten» barna i Storbritannia og USA spiser er ultraprosessert, ifølge van Tulleken. Hvordan ligger vi an i Norge? Vi har funnet anslag som sier at 60% av «maten» vi spiser er ultraprosessert – i gjennomsnitt. Det betyr at ca halvparten av oss spiser mer og halvparten mindre.

Vi er jo så gamle at vi husker verden før den ultraprosesserte «maten» gjorde rent bord. Fra barndommen husker vi Toros supper og sauser. Skjønt, vi er usikre på hvor ultraprosesserte disse produktene var den gangen sammenlignet med nå. Brødet vi spiste, hadde så harde skorper at småbarna gjemte dem unna istedenfor å tygge dem i seg. Brødet var ikke så fullt av lurium at det gikk i oppløsning i munnen uten tygging… Vi husker da Grandiosa kom i 1980 og vi kunne finne på å spise den med kniv og gaffel en lørdags kveld i godt selskap. Vi husker første gangen et svensk selskap prøvde å etablere seg i Norge med «fløteis» som ikke inneholdt fløte. Det ble ramaskrik – den gangen. (Nå, 30 år senere, anbefaler vi alle til å ta en titt på ingredienslisten til iskremen vi gir til barna eller spiser selv. Her er det bare å finne frem forstørrelsesglasset…) Andelen ultraprosessert «mat» i kostholdet på 70- og 80-tallet var ikke 0%, men vi er rimelig sikre på at den var ganske nærme. Og nå, 40 år senere, har den altså økt til 60%. I gjennomsnitt. Vi fant en artikkel av Marit Kolby med kollegaer som sammenligner hvor mye penger vi nordmenn brukte på ulike kategorier mat (og «mat») i 2013 og 2019. De fant at andelen vi brukte på den ultraprosesserte «maten» var ganske stabil i perioden. Skjønt, det var en liten økning i andelen penger brukt på ultraprosessert «mat» og en litt større nedgang i andelen brukt på minimalt prosessert mat.

Helsedirektoratet gir ut en årlig rapport om utviklingen i norsk kosthold.

I perioden fra 2012 til 2022 var forbruket per person i snitt ganske stabilt for korn (inkl mel og ris), kjøtt (både hvitt og rødt), egg, fløte og rømme, smør og margarin. Fordelingen mellom makronæringsstoffene (karbohydrater, fett og proteiner) har vært ganske stabil i 10-årsperioden. Ca 35 energiprosent fra fett, 15% fra proteiner og 45% fra karbohydrater. Dette treffer faktisk midt i blinken i forhold til anbefalingene. Helsemyndighetene anbefaler nemlig at mellom 25 og 40 energiprosent bør komme fra fett, 10-20 energiprosent fra proteiner, og 45-60 energiprosent fra karbohydrater. Bare for moro, gjorde vi en sjekk tilbake til 1953-55. I regnestykket vårt var andelen den gangen ca 13% energi fra proteiner, 46% fra karbohydrater og 41% fra fett. Siden da har inntaket av proteiner økt relativt jevnt, mens inntaket av karbohydrater har falt og inntaket av fett har økt noe. Helt siden 1953 har vi som folkeferd spist svært nære anbefalingene fra helsemyndighetene.

Om vi zoomer inn finner vi at vi spiser betydelig mer grønnsaker nå enn på starten av 50-tallet og mye mindre sukker. Det skulle vi vel forvente å finne igjen i helsestatistikken? Men den gang ei: Vi blir stadig tyngre og mer utsatt for diabetes type 2 og andre ikke-smittsomme sykdommer. Hos SSB finner vi at andelen med overvekt eller fedme nesten har doblet seg mellom 1998 og 2019 (Fakta om helse – SSB). Antall nordmenn med diabetes type 2 har også doblet seg de siste 20 årene (Nye tall om hvor mange som har diabetes i Norge - FHI).

Hvorfor er det sånn? Vi finner faktisk ingen ting i kostholds-tallene som kan forklare utviklingen. Helsemyndighetene peker riktignok på at inntaket av fiber stadig er for lavt, mens inntaket av salt og mettede fettsyrer er høyere enn de anbefaler. For oss gir det ikke mening at dette er bakenforliggende årsaker til utviklingen i uhelse og vekt. I rapporten leser vi at fiberinntaket har økt de siste 10 årene, uten at vi ser noe effekt av dette i helse- og vektstatistikk.

Magefølelsen vår sier at Helsedirektoratet ser på feil kort. Årsaken(e) til utviklingen er åpenbart ikke dekket i rapporten. En faktor har endret seg betydelig siden 1970-1980-tallet: Mengden ultraprosessert «mat» og drikke vi får i oss. Og om det, sier rapporten ingenting. Utrolig nok.

Dette skulle vi ønske oss fra helsemyndighetene våre:

Et føre-var-prinsipp når det gjelder ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer. Skjønt: Hvor mye bevis trengs…?
At andelen ultraprosessert mat og drikke blir inkludert i rapportene som beskriver utviklingen i kosthold. Vi mistenker at vi da vil få se data som faktisk korrelerer med utviklingen av uhelse og overvekt…
At rapportene som behandler utvikling i uhelse gir enkel trendstatistikk for ikke-smittsomme sykdommer som f.eks. diabetes type 2, autoimmune sykdommer, Alzheimers – og andre sykdommer som er relatert til inflammasjon.
Tydelig krav til industrien om merking av mat (feks etter modell fra Chile) og annen regulering som kan gjøre det enklere og billigere å velge sunt.
At forbudet mot markedsføring rettet mot barn trår i kraft så fort som mulig (det skulle trådt i kraft 1. januar 2024).

Og uansett: Selv om ikke myndighetene er spesielt hjelpsomme med å gjøre det enkelt og billig å gjøre sunne valg, så kan vi gjøre det likevel… Her er tipsene våre:

Velg det som passer for deg
Masse (!) grønnsaker (og frukt, bær og urter)
Smart rekkefølge (dvs. grønnsaker først til alle måltider) og passe mye
Variert, hjemmelaget mat som er bra for tarmen
Skei ut med god samvittighet.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra, 💚
Beate & Monika

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program