Vektnedgang i overgangsalderen

Når vekten ikke rikker seg

Mange – også i overgangsalderen eller senere – når sitt vektmål ved å følge anbefalingene og prinsippene om masse (!) grønnsaker, litt bær og frukt og passe mye av andre matvarer samt å spise variert, hjemmelaget mat som er bra for tarmen. Og: for noen skjer det fint lite – eller det stopper opp før målet er nådd. Her har vi oppsummert mulige grunner – og tips til hva du kan gjøre for å få fart på sakene.

Oi, oi, oi – der spiste jeg for mye igjen

«Hara hachi bu» sier japanerne, som betyr «Spis deg 80 % mett» - eller spis til du ikke er sulten lenger, men heller ikke veldig mett. Selv mener de dette prinsippet er en av nøklene til å holde seg slank, sunn og vital til langt inn i alderdommen. Her i den vestlige verden spiser noen som om hvert måltid er det siste (på en god stund…). «Oi, oi, oi – der spiste jeg for mye igjen» eller «hjelp, så mett jeg ble» er et vanlig refreng. Tankene spinner fort på «jeg klarer en bit til, for det var så godt» - eller: Tankene er opptatt med noe annet, og plutselig er skålen tom. I denne bloggen har vi samlet noen årsaker til overspising – og tips for å ta grep.

Blir vi «hacket» av ultraprosessert mat og drikke?

Ja, mener endokrinologen og barnelegen dr. Robert Lustig. I boken sin «The hacking of the American mind» beskriver han hvordan næringsmiddelindustrien utnytter grunnleggende biokjemiske signalveier vi mennesker har. Det gjør det ikke enklere å stå imot cravings og fristelser, for å si det sånn. Og heldigvis er det mulig å finne veier ut – og veien til ekte velvære og lykke, som altså skapes av biokjemi! Det gjør det mulig å «hacke seg selv tilbake»…

Hørt om metabolsk syndrom?

Vi har gjort research rundt kosthold og livsstil gjennom mange år, og en gjenganger som dukker opp hos ulike forfattere er «metabolsk syndrom». Metabolisme er et annet ord for stoffskiftet og omfatter forbrenningsprosessen i kroppen der oksygen og mat omsettes til energi og andre stoffer som kroppen trenger. Egentlig er det jo opplagt at metabolismen, eller altså forbrenningen, er superviktig! Og samtidig har vi tatt den for gitt… I hvert fall inntil kiloene kom snikende på etter vi passerte 40, til tross for at vi spiste og beveget oss som tidligere. Visste du at det er mulig å forebygge, oppdage og ikke minst reversere metabolsk syndrom, og dermed redusere risiko for livsstilssykdom?

Skyldes overvekt hormonell ubalanse?

Er du en av de mange som observerer at vekten kryper ubønnhørlig oppover og tenker at det skyldes at du spiser for mye og trener for lite? Det er ikke så enkelt, skriver dr. Lustig i “Fat Chance. The hidden truth about sugar, obesity and disease”. Vektutviklingen er ikke din skyld. Vi er enig med ham, og i denne bloggen oppsummerer vi hvordan hormoner samvirker og gjør at vekten øker. Betyr det at det er håpløst å få kontroll på vekten og ta vare på helsen? Heldigvis ikke.

Mindful eating

Hvordan spiser du? Setter du deg ned i ro og mak, med full oppmerksomhet på maten: Lukt, smak, konsistens – og hvordan disse endrer seg etter hvert som du tygger i langsomt tempo? Eller inntas i måltidene i farta, ved pulten, i bilen eller foran TV-en – uten at du knapt har lagt merke til hva du har puttet i munnen? En av deltakerne i Sterk og stødig fortalte at hun hadde blitt mer oppmerksom på mat når hun spiste og å spise saktere. Det funket for henne. For noen er «mindful eating», «oppmerksom spising» på norsk, en vei til målet om et bedre forhold til mat, spising og vektregulering.

Utvikling i kosthold og helse: Hvor er vi på vei?

Vi har tidligere delt blogger om legen Chris van Tulleken sin bok «Ultraprocessed People» («Ultraprosessert» på norsk) og «Den hemmelige kokken» av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson. Vi har vært skeptiske til ultraprosessert mat lenge. Likevel la vi merke til at øyenbrynene våre stadig hevet seg da vi leste bøkene. Vi ble rett og slett ganske så sjokkert over tingenes tilstand. Vi har jo et grunnleggende ønske om å møte verden med tillit – og ikke minst f.eks. helsemyndighetenes vurderinger og råd rundt kosthold.

«It all comes together…»

XLO Sunn og slank startet som kjent med at Beate ønsket å kunne kjenne seg fin i kjole igjen. XLO-lunsjene endret seg. Brødet ble borte, og grønnsakene overtok hovedrollen. En sak var at Beate gikk ned i vekt. Knærne sluttet å protestere, og vektoppgangstrenden gjennom mange år ble brutt. Beate så yngre og mer strålende ut for hver uke som gikk den våren. Speilbildet mitt og (den riktignok saktevoksende) muffinsmagen fortalte meg at her var det noe å hente for meg også. Så jeg kastet meg på - først og fremst for helsens skyld.

Er ultraprosessert mat den største synderen?

Vi har hørt det før. «Spis mat. Passe mye. Mest planter.» (Michael Pollan) «Spis mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.» (Marit Kolby). Vi hadde også sett forfatter og lege Chris van Tullekens BBC-dokumentar «What are we feeding our kids» (ikke lenger tilgjengelig). Vi visste at så mye som 60 % av maten vi kjøper i Norge er ultraprosessert . Fra en rekke kilder hadde vi hørt at ultraprosessert mat ikke var bra for tarmen. Vi var langt fra tilhengere av denne «maten», men boken til van Tulleken fikk oss likevel til å heve øyenbrynene noen hakk.

Kjenner du til «Den hemmelige kokken»?

Kort fortalt handler «Den hemmelige kokken», skrevet av journalisten Mats-Eric Nilsson, om ultraprosessert mat. Boken ble utgitt i 2007 - lenge før «ultraprosessert» ble et ord de aller fleste kjenner til. Visste du at det finnes tilsetningsstoffer som etterligner smaken av alle slags typer kjøtt: kylling, svin, storfe osv.? Eller at røykaromaer fra dunk eller pulver kan «erstatte» ekte røyking? Eller at det finnes pulver som etterligner smaken av kull- eller gassgrill og lager fargede «grillstriper» slik at maten ser ut som den har vært på grillen? Bare for å nevne noen eksempler. Ganske vilt, tenker vi!

Hvorfor vi gjør som vi gjør og det blir som det blir – og hva du kan gjøre med det

Det er flere veier til mål, sier et ordtak. Hva skjer om vi kobler på autopiloten og kjører en gammel, velkjent og velprøvd vei? Noen ganger fører den oss effektivt til mål. Andre ganger sender den oss i ring eller på ville veier. Autopiloten gjør som den alltid har gjort, og selv om det er galskap å forvente et nytt resultat, så kjører vi likevel på. Vår erfaring er at dette gjelder generelt - også når vi vil endre til et sunnere kosthold. Som ellers i livet kan vi satse på etablerte tanke- og adferdsmønstre (autopiloten) eller ta bevisste veivalg. Her får du vite hvordan.

Trøstespising, kjedespising, sinnaspising: Følelser og mat

Har du noen gang spist av andre grunner enn at du er sulten? Ingen grunn til å skamme seg! Kroppen og hjernen jobber for at vi skal ha det bra – og vi lærer tidlig at mat og drikke kan bidra til det. Har du fått styr på blodsukkeret, men kjenner fremdeles på en og annen craving? Her får du tips og råd.

All-in eller ett steg av gangen?

Har du en go-to-strategi når det er noe du vil endre? 😎 «All-in» og full gass på alle sylindre, eller mer utforskende og ett steg av gangen? Eller kanskje noe midt imellom … Det kan i alle fall være nyttig å ha flere strategier til rådighet, fikk Beate nylig erfare da hun hadde bestemt seg for å spise mer økologisk …

Spise for å leve eller leve for å spise?

Hvilket forhold har du til mat, helse og eventuelt slanking? Beate og Monika representerer to ytterpunkter på flere måter. Beate har testet ut de fleste kostholdsrammene som finnes (og som viste seg ikke å være til å leve med over tid). Hvordan er det for deg? Hvilket forhold har du til mat, helse, kropp, vekt, spising, matlaging mm?

Kunnskapsgrunnlaget og inspirasjon bak XLO Sunn og slank

Liker du å lese bøker som gir innsikt, kunnskap og inspirasjon? Vi elsker det! Innen endring, helse og kosthold har vi trålt forskning, faglitteratur og metodikk. Vi leser, sammenfatter – og tester selv det vi har troen på. Basert på det vi oppdager og erfarer, gir vi forslag og tips – som du kan teste om passer for deg.

Det er ingen skam å si at nå er det bra nok

Det er lett å gå seg vill i jungelen av kostholdsråd. Vi falt av begge av lasset da Mindy Pelz foreslo tarmskylling med kaffegrut 🫨. Har man ikke før kuttet ut det ene, kommer tipset om å begrense noe annet. Spise mer av det, inkludere en håndfull av noe ekstra sunt. Men ikke i kombinasjon med, eller tilberedt på den måten. Og kanskje burde spisevinduet krympe enda litt til? 😵‍💫🥵 Puh! Det er mulig å bli svimmel av mindre.

Små forandringer, store resultater: Mikrovaner

Dette sammendraget av boken "Mikrovaner: En enkel måte å få gode vaner på og kvitte deg med dårlige" av James Clear har til hensikt å oppsummere og løfte frem overbevisninger, modeller og tips som kan være nyttig mtp kostholdsendring – supplert med egen, relevant refleksjon og eksemplifisering.

Hvor mange måltider er lurt?

Alle gode ting er tre, heter det. 3 måltider var en av nøklene til suksess for Beate da hun la om kosten og ble slank en gang for alle. Slaget står ikke ved tallet 3. I måltidssammenheng er det ikke mer magisk enn 2 eller 4. Men: Flere og flere har tatt til orde for at vi har vendt oss til å småspise oss gjennom dagen og at hyppige måltider (og mellommåltider) er negativt både for vekten og helsen.

Lyst på inspirasjon rett i innboksen?