Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å sikre at du får den beste opplevelsen på nettstedet vårt.
Trøstespising, kjedespising, sinnaspising: Følelser og mat
Har du noen gang spist av andre grunner enn at du er sulten? Ingen grunn til å skamme seg! Kroppen og hjernen jobber for at vi skal ha det bra – og vi lærer tidlig at mat og drikke kan bidra til det. Har du fått styr på blodsukkeret, men kjenner fremdeles på en og annen craving? Her får du tips og råd.
Hva blodprøveresultatene kan fortelle…
Da jeg hengte meg på kostholdet Beate hadde introdusert, valgte jeg vekt som «nullpunktsmåling» – til tross for at det var helse jeg var ute etter, mer enn vektnedgang. Selv om muffinsmagen selvsagt vitnet om noen kilo for mye. «Hadde det ikke vært smartere med en blodprøve som nullpunktsmåling?» lurer du kanskje på. Jo, det hadde det, men… Jeg visste ikke hva som ville være nyttig å sjekke ut - eller hvordan vurdere resultatene. Nå vet jeg mer - og her får du tips til hva du kan be om og hvordan du kan tolke resultatene av en blodprøve.
Spise for å leve eller leve for å spise?
Hvilket forhold har du til mat, helse og eventuelt slanking? Beate og Monika representerer to ytterpunkter på flere måter. Beate har testet ut de fleste kostholdsrammene som finnes (og som viste seg ikke å være til å leve med over tid). Hvordan er det for deg? Hvilket forhold har du til mat, helse, kropp, vekt, spising, matlaging mm?
Kunnskapsgrunnlaget og inspirasjon bak XLO Sunn og slank
Liker du å lese bøker som gir innsikt, kunnskap og inspirasjon? Vi elsker det! Innen endring, helse og kosthold har vi trålt forskning, faglitteratur og metodikk. Vi leser, sammenfatter – og tester selv det vi har troen på. Basert på det vi oppdager og erfarer, gir vi forslag og tips – som du kan teste om passer deg.
Små forandringer, store resultater: Mikrovaner
Dette sammendraget av boken "Mikrovaner: En enkel måte å få gode vaner på og kvitte deg med dårlige" av James Clear har til hensikt å oppsummere og løfte frem overbevisninger, modeller og tips som kan være nyttig mtp kostholdsendring – supplert med egen, relevant refleksjon og eksemplifisering.
Hvor mange måltider er lurt?
Alle gode ting er tre, heter det. 3 måltider var en av nøklene til suksess for Beate da hun la om kosten og ble slank en gang for alle. Slaget står ikke ved tallet 3. I måltidssammenheng er det ikke mer magisk enn 2 eller 4. Men: Flere og flere har tatt til orde for at vi har vendt oss til å småspise oss gjennom dagen og at hyppige måltider (og mellommåltider) er negativt både for vekten og helsen.
Sukkeravhengig? Nei, takk! 😉
Er det mulig å bestemme om man skal være avhengig eller ikke? Om det virker som om enkelte matvarer eller drikke har en magnetisk kraft – kan det endre seg om vi legger ned en innsats? Vi har erfart at svaret er ja. Kjenner du til vekst og (fast-)låst tankesett («fixed and growth mindset») og Carol Dweck (professor i psykologi ved Standford)?
Motivasjon og mål 🎯
Det burde være opplagt: Motivasjon er en stor drivkraft til å lykkes om vi vil gjøre en endring. Målet – det vi vil oppnå, drar oss i riktig retning. Vår erfaring er at "når vi vet hva vi vil - da får vi det til". Er det sånn for deg også? Motivasjonen hjelper oss til å ta det ekstra steget når vi er fristet til å gi opp – om det skulle skje. Om det er sånn at du allerede har bestemt deg – eller vurderer – en kostholdsendring: Hvorfor? Og hva skal det lede til og være godt for?
Passe mye. Hmm… Hvor mye mat er passe mye?
Passe mye er et av prinsippene i XLO Sunn og slank. Michael Pollan landet også på det i sin oppsummering: «Spis mat. Passe mye. Mest planter.». Men hva betyr det i praksis – og er det ikke bare å spise til man er passe mett? Kanskje er porsjoner og mengden mat på tallerkenen noe du har god kontroll på – slik at det er mer å hente på andre prinsipper. For Beate, derimot, ble dette en viktig nøkkel. Hun hadde hele livet trodd at hun måtte spise mye hvis hun skulle overleve til neste måltid.
Gjør som fastlegene i Kåfjord: Spis masse (!) grønnsaker 🩺🥗
For å gi innbyggerne bedre helseråd, forsket fastlegene i Nord-Troms på seg selv i to måneder. De målte blodsukkeret og stressrespons kontinuerlig – inspirert av bøkene Pulskuren og Glukoserevolusjonen. Konklusjonen: Spis betydelig mer grønnsaker, til alle måltider, og spis grønnsakene først i alle måltider. Les hvorfor...
Oppsummering av The Galveston Diet
I denne bloggen finner du en kort oppsummering av «The Galveston Diet» av dr. Mary Claire Haver. Dr. Haver hadde en trøblete overgangsalder med en lang liste med symptomer (vektoppgang, søvnløshet, hjernetåke osv). Aller først tok hun tak i vekten sin og prøvde å gjøre akkurat som hun hadde anbefalt til egne pasienter i alle år: Å spise mindre og trene mer...
Er du klar for å hoppe av karusellen? 🎢
Det virker som en del kostholdseksperter tror at så fort blodsukkeret er i vater, hører alle cravings fortiden til. Alle seriøse utøvere innen overspisingens kunst vet at det er tullball. MEN: Det er et godt sted å starte.
Sunne og gode lunsjalternativer
Da vi endret kosthold, fant vi raskt ut av frokosten. Middagen var også grei – det var stort sett bare å pøse på med grønnsaker. Men hva med lunsj? Vi var vant til brødskiver eller vanlig knekkebrød – ingen av delene var innenfor da vi skulle begrense inntak av mel (som fort skaper lavgradig betennelse i kroppen).
Sukker og kunstig søtning – til hjelp eller hinder?
Hva tenker du om sukker – og hva slags forhold har du til mat og drikke med mye sukker? Og hva med kunstig søtning – blir det mye lettbrus og andre lettprodukter? Er det til hjelp eller hinder for den som vil bli sunn og/eller slank?
Hva gjør de som lykkes med varig vektnedgang og kostholdsendring?
I 1983 innrømmet de to amerikanske psykologene Robert Colvin og Susan Olson at de ikke hadde særlig suksess med å veilede overvektige. Folk gikk riktignok ned i vekt, men det var bare unntaksvis snakk om varig endring. Colvin og Olson ble nysgjerrig på hva som kunne fungere bedre enn veiledningen de ga.
Beates historie og hvordan hun ble slank en gang for alle
«Du trenger da ikke å slanke deg…» sa flere enn Monika da jeg gikk i gang for å bli slank en gang for alle i januar 2021.
Jeg var kanskje ikke bælfeit, men fettprosenten var på nesten 40. Knærne verket. Og vekten hadde stø kurs oppover. Jeg skyldte på (overgangs)alderen, tenkte at ja, ja – jeg får i hvert fall prøve å bremse utviklingen så jeg ikke legger på meg flere kilo i året resten av livet 😲.