Trøstespising, kjedespising, sinnaspising: Følelser og mat

Har du noen gang spist av andre grunner enn at du er sulten? Ingen grunn til å skamme seg! Kroppen og hjernen jobber for at vi skal ha det bra – og vi lærer tidlig at mat og drikke kan bidra til det. Har du fått styr på blodsukkeret, men kjenner fremdeles på en og annen craving? Kanskje har kroppen og hjernen erfart at mat og drikke kan kjennes bra om du er trist, stresset, sint eller kjeder deg – you name it… Følelsesregulering, som det heter på psykologisk.

Nå er det sjelden at terapeuten setter frem sjokolade eller potetgull. De fleste er klar over at det er kortvarig «hjelp» å ty til mat og drikke. Men selv om vi logisk vet at vi ikke burde spise eller drikke alt som frister, hender det at vi gjør det likevel. Følelsessenteret i hjernen er en sterk motor …

Om du fortsatt er usikker på om cravings skyldes lavt blodsukker eller noe annet, kan du grovsortere som følger: Cravings som skyldes lavt blodsukker gir som regel fysisk ubehag (i tillegg til ev humørsvingninger), og mange typer mat kan stagge sulten. Cravings som er følelsesstyrt gir psykisk ubehag, og vi blir ikke fornøyde før vi har spist noe spesifikt – feks sjokolade.

Om cravings kommer på kvelden eller rett etter et måltid, er det lurt å tenke gjennom hva du har spist og drukket i forkant eller gjennom dagen. Noen kontrollspørsmål:

• Har du fått i deg nok vann?
• Har du spist passe mye proteiner til alle måltider?
• Har du spist rikelig med grønnsaker, og ev frukt/bær?
• Har du fått nok energi fra gode fettkilder – og ev noe korn?
• …eller har det vært mye raske karbohydrater (på tom mage) og/eller ultraprosessert mat?

Kroppen og alle prosessesene som holder oss i live er avhengig av en rekke næringsstoffer, og det er flere enn gravide som kan få cravings for å dekke behovet. Monika har hatt denne overbevisningen store deler av livet: Om det er noe hun har veldig lyst på, antar hun at det skyldes et «stort, udekket behov».

Beate ga blod i en periode, og da fikk hun veldig lyst på leverpostei, spekepølser med innmat, blodige biffer osv. Det er lov å mistenke at jernlagrene ropte på påfyll…

Kroppen, og særlig tarmen, huser en rekke mikroorganismer: bakterier, sopp, virus – samlet «mikrobiotaen». Disse lever i symbiose med cellene og organene og kan være nyttige eller ikke fullt så nyttige. Her kommer poenget: De ikke fullt så nyttige mikrobene, feks soppen Candida Albicans, kan rope høyere enn en toåring i godtebutikken på sukker og raske karbohydrater. Det er nemlig det beste denne soppen vet og som gir den næring… En overrepresentasjon av unyttige «blindpassasjerer» kan skyldes høyt stressnivå over tid, bruk av antibiotika og andre medisiner, kosthold med mye ultraprosessert mat og drikke, ubalanser fra fødsel (gener, keisersnitt, morsmelkerstatning osv). Beate erfarte i fjor høst at etter en antibiotikakur (mot borreliose), dukket cravings opp som troll av eske. Litt ekstra omsorg med pro- og prebiotika var alt som skulle til. Vårt råd: Sats på en sunn tarmflora, om cravings er en utfordring.

Hvordan ta grep om du mistenker at cravings handler om kjipe følelser: smådeppa, frustrert, lei, bekymret, ukomfortabel osv? Kanskje er du i en setting hvor du kjeder livet av deg eller plutselig føler deg «lita som ei teskje».

Her er noen tips:

1. Vær nysgjerrig på hva du føler

Hvilken følelse eller ubehag ligger under cravingen? Hva slags mat eller drikke får du lyst på?

Mange som er lei seg, vil typisk ha lyst på sjokolade eller iskrem – noe som smelter på tungen (noen kaller dette hjertesult).

Om det koker over og vi er sinte, kan mat vi kan tygge (potetgull, kjeks osv) gi en illusjon av ro og rettferdighet (noen kaller dette for hodesult).

En mulig kilde til craving er at livet kjennes meningsløst, kjedelig og/eller utmattende. For å slippe å kjenne etter, kan det være fristende å ta et ekstra glass vin. Eller kanskje kjedespise et eller annet med fett, salt og sukker - som lyser opp et mørkt eller «flatt» sinn…

Uansett hva som driver dine cravings, her er tips nummer to:

2. Sjekk hvordan du kan være god mot deg selv på andre måter

Det er verdt å stille seg spørsmålet: Vil mat (og/eller drikke) løse det egentlige problemet? Her vil vi driste oss til å si at svaret – som en hovedregel – er nei.

Det neste spørsmålet blir da: Hvordan kan du gi deg selv det du har behov for når du er trist, redd, sint, stresset, kjeder deg osv? Du er den som vet best hva som funker for deg. Om du ikke har svaret (ennå 😉), er det bare å teste ut og finne ut hva som er dine favoritter. Her er noen muligheter:

• Trekk pusten og minn deg selv på at du er bra nok, og at du fortjener å ha det bra
• Snakk pent til deg selv og anerkjenn at du gjør ditt beste – og det er alltid bra nok
• Påminn deg selv om alle kvaliteter, erfaringer og ressurser du har – alt du har fått til, tross alt
• Snakk med en venn
• Be den indre kritikeren ta seg en velfortjent pause
• Gå en tur i naturen, dans til musikk som gir deg go’følelsen, beveg deg på en måte du liker
• Ta en kopp te, les en god bok eller se en inspirerende eller morsom video
• …og du kan helt sikkert finne mange flere alternativer…
  
  

Om cravingen skyldes at livet kjennes meningsløst osv, undersøk hvilke små (og ev store) skritt du kan ta i retning av et liv som er mer i tråd med slik du ønsker å ha det.

Monika tar en runde med seg selv hver sommer for å sjekke om hun lever det livet hun ønsker. Her kan du lese en bloggpost hun skrev om det for flere år siden: https://xlo.academy/lever-du-i-samsvar-med-deg-selv/

Husker du dramadynamikk vs skaperdynamikk? Om det skulle være slik at mat er en «hjelper» i en dramadynamikk som du ikke har klart å velge deg ut av – ennå:

Tips 3. Velg deg en coach som kan påminne deg om at du har alt som trengs…

…og som kan støtte deg ut av dramaet og inn i en skaperdynamikk. Et tips er altså å finne en coach du har tillit til og som kan støtte deg til å:

• velge hvilke intensjoner som er viktig for deg, og deretter
• finne og ta de mange små og store skrittene på veien dit.

Coachen kan selvsagt være en klok venninne eller venn, om det passer best.

Om du ønsker flere tips til å få bukt med søtsug, sjekk denne bloggen.

Helt til slutt: Om du velger å gi etter for cravings har du en helt STRÅLENDE mulighet for å trene på å skeie ut med god samvittighet og uten å spore av…

Kanskje du vil lese mer om cravings, følelser og mat, eller lurer på hvor tipsene i dette notatet er hentet fra? Her er bøkene vi har lest som spesifikt handler om følelser og mat:

• Lise Sofie Nøss: «Cravings. Slik får du kontroll på matsuget»
• Linda Spangle: «Life is Hard, Food is Easy»
• Julie M. Simon: «The Emotional Eater’s Repair Manual»
• Leslie Lindsey Davis: «You Can't Eat Love»
• Kristin Jones: «When Food Is Your Drug: A Food Addict's Guide to Managing Emotional Eating»

Vær god mot deg selv! 🫶
Monika & Beate

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program