Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å sikre at du får den beste opplevelsen på nettstedet vårt.
Klar for en utskeielse i ny og ne? Vi håper jo at svaret er et rungende «ja»! Samtidig som vi unner deg å kunne ta bevisste valg og stå støtt også når du skeier ut, kan det være lurt å ha kunnskap om hvordan enkelte typer «mat» og «drikke» påvirker kroppen og hjernen.
«Hara hachi bu» sier japanerne, som betyr «Spis deg 80 % mett» - eller spis til du ikke er sulten lenger, men heller ikke veldig mett. Selv mener de dette prinsippet er en av nøklene til å holde seg slank, sunn og vital til langt inn i alderdommen. Her i den vestlige verden spiser noen som om hvert måltid er det siste (på en god stund…). «Oi, oi, oi – der spiste jeg for mye igjen» eller «hjelp, så mett jeg ble» er et vanlig refreng. Tankene spinner fort på «jeg klarer en bit til, for det var så godt» - eller: Tankene er opptatt med noe annet, og plutselig er skålen tom. I denne bloggen har vi samlet noen årsaker til overspising – og tips for å ta grep.
Ja, mener endokrinologen og barnelegen dr. Robert Lustig. I boken sin «The hacking of the American mind» beskriver han hvordan næringsmiddelindustrien utnytter grunnleggende biokjemiske signalveier vi mennesker har. Det gjør det ikke enklere å stå imot cravings og fristelser, for å si det sånn. Og heldigvis er det mulig å finne veier ut – og veien til ekte velvære og lykke, som altså skapes av biokjemi! Det gjør det mulig å «hacke seg selv tilbake»…
Vi har gjort research rundt kosthold og livsstil gjennom mange år, og en gjenganger som dukker opp hos ulike forfattere er «metabolsk syndrom». Metabolisme er et annet ord for stoffskiftet og omfatter forbrenningsprosessen i kroppen der oksygen og mat omsettes til energi og andre stoffer som kroppen trenger. Egentlig er det jo opplagt at metabolismen, eller altså forbrenningen, er superviktig! Og samtidig har vi tatt den for gitt… I hvert fall inntil kiloene kom snikende på etter vi passerte 40, til tross for at vi spiste og beveget oss som tidligere. Visste du at det er mulig å forebygge, oppdage og ikke minst reversere metabolsk syndrom, og dermed redusere risiko for livsstilssykdom?
Er du en av de mange som observerer at vekten kryper ubønnhørlig oppover og tenker at det skyldes at du spiser for mye og trener for lite? Det er ikke så enkelt, skriver dr. Lustig i “Fat Chance. The hidden truth about sugar, obesity and disease”. Vektutviklingen er ikke din skyld. Vi er enig med ham, og i denne bloggen oppsummerer vi hvordan hormoner samvirker og gjør at vekten øker. Betyr det at det er håpløst å få kontroll på vekten og ta vare på helsen? Heldigvis ikke.
Hvordan spiser du? Setter du deg ned i ro og mak, med full oppmerksomhet på maten: Lukt, smak, konsistens – og hvordan disse endrer seg etter hvert som du tygger i langsomt tempo? Eller inntas i måltidene i farta, ved pulten, i bilen eller foran TV-en – uten at du knapt har lagt merke til hva du har puttet i munnen? En av deltakerne i Sterk og stødig fortalte at hun hadde blitt mer oppmerksom på mat når hun spiste og å spise saktere. Det funket for henne. For noen er «mindful eating», «oppmerksom spising» på norsk, en vei til målet om et bedre forhold til mat, spising og vektregulering.
Vi har hørt det før. «Spis mat. Passe mye. Mest planter.» (Michael Pollan) «Spis mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.» (Marit Kolby). Vi hadde også sett forfatter og lege Chris van Tullekens BBC-dokumentar «What are we feeding our kids» (ikke lenger tilgjengelig). Vi visste at så mye som 60 % av maten vi kjøper i Norge er ultraprosessert . Fra en rekke kilder hadde vi hørt at ultraprosessert mat ikke var bra for tarmen. Vi var langt fra tilhengere av denne «maten», men boken til van Tulleken fikk oss likevel til å heve øyenbrynene noen hakk.
Kort fortalt handler «Den hemmelige kokken», skrevet av journalisten Mats-Eric Nilsson, om ultraprosessert mat. Boken ble utgitt i 2007 - lenge før «ultraprosessert» ble et ord de aller fleste kjenner til. Visste du at det finnes tilsetningsstoffer som etterligner smaken av alle slags typer kjøtt: kylling, svin, storfe osv.? Eller at røykaromaer fra dunk eller pulver kan «erstatte» ekte røyking? Eller at det finnes pulver som etterligner smaken av kull- eller gassgrill og lager fargede «grillstriper» slik at maten ser ut som den har vært på grillen? Bare for å nevne noen eksempler. Ganske vilt, tenker vi!
Det er flere veier til mål, sier et ordtak. Hva skjer om vi kobler på autopiloten og kjører en gammel, velkjent og velprøvd vei? Noen ganger fører den oss effektivt til mål. Andre ganger sender den oss i ring eller på ville veier. Autopiloten gjør som den alltid har gjort, og selv om det er galskap å forvente et nytt resultat, så kjører vi likevel på. Vår erfaring er at dette gjelder generelt - også når vi vil endre til et sunnere kosthold. Som ellers i livet kan vi satse på etablerte tanke- og adferdsmønstre (autopiloten) eller ta bevisste veivalg. Her får du vite hvordan.
Har du noen gang spist av andre grunner enn at du er sulten? Ingen grunn til å skamme seg! Kroppen og hjernen jobber for at vi skal ha det bra – og vi lærer tidlig at mat og drikke kan bidra til det. Har du fått styr på blodsukkeret, men kjenner fremdeles på en og annen craving? Her får du tips og råd.
Er det mulig å bestemme om man skal være avhengig eller ikke? Om det virker som om enkelte matvarer eller drikke har en magnetisk kraft – kan det endre seg om vi legger ned en innsats? Vi har erfart at svaret er ja. Kjenner du til vekst og (fast-)låst tankesett («fixed and growth mindset») og Carol Dweck (professor i psykologi ved Standford)?
Det virker som en del kostholdseksperter tror at så fort blodsukkeret er i vater, hører alle cravings fortiden til. Alle seriøse utøvere innen overspisingens kunst vet at det er tullball. MEN: Det er et godt sted å starte.
Har du noen «guilty pleasures»? Ett eller annet av «mat» eller drikke som roper på deg og som er krevende å lukke ørene for – fordi du bare må ha det? Du vet at det ikke er bra for deg, men likevel skriker kropp (eller sinn) om det? Og om du gir etter, så kjennes det bra bare et øyeblikk før følelsen av nederlag slår inn?
Hva tenker du om sukker – og hva slags forhold har du til mat og drikke med mye sukker? Og hva med kunstig søtning – blir det mye lettbrus og andre lettprodukter? Er det til hjelp eller hinder for den som vil bli sunn og/eller slank?
Er du skeptisk til å spise frukt? Det er flere av kursdeltakerne våre. Vi har fått spørsmål om hvor mye, er det egentlig sunt, er noe frukt bedre enn annen frukt, bør vi helst spise bær, er det ikke for mye sukker, trigger frukt cravings osv.
Om du søker på «hvordan bli kvitt søtsug», så vil du finne mange (!) gode tips og råd. I denne bloggen har vi oppsummert tips som vi har plukket opp rundt omkring.
Ho – ho – ho, kjenner du på en og annen craving både i juletider og andre tider på året? Julebord, juletid, mørketid, kuldegrader, stress, anspent stemning, tid for kos, julekaker, julegodt, fett og salt, godt i glasset, vonde minner, gode minner, tradisjoner, det blir ikke jul uten, det som er laga til jul skal gå med til jul...
Meld deg på nyhetsbrev - så får du tips, oppskrifter og inspirasjonsartikler hver fredag. Det er gratis, og du kan melde deg av når som helst.