«It all comes together…»

XLO Sunn og slank startet som kjent med at Beate ønsket å kunne kjenne seg fin i kjole igjen. XLO-lunsjene endret seg. Brødet ble borte, og grønnsakene overtok hovedrollen. En sak var at Beate gikk ned i vekt. Knærne sluttet å protestere, og vektoppgangstrenden gjennom mange år ble brutt. Beate så yngre og mer strålende ut for hver uke som gikk den våren. Speilbildet mitt og (den riktignok saktevoksende) muffinsmagen fortalte meg at her var det noe å hente for meg også. Så jeg kastet meg på - først og fremst for helsens skyld.

Den samme våren fikk jeg en foruroligende telefon fra eldstemann. «Jeg får ikke i meg mat», kunne han fortelle. «Jeg brekker meg hele tiden. Jeg vil så gjerne spise, og jeg blir jo slapp uten mat. Men om jeg spiser en banan for eksempel, så kommer alt opp igjen med den siste biten». Det ble starten på ni måneder med bekymringer, utredninger og søken høyt og lavt, fjernt og nært etter løsninger som fungerte. I mellomtiden ble junior tynnere og svakere for hver uke som gikk.

Vendepunktet kom med en diagnose: autoimmun tarmsykdom. Jeg kastet meg over google og fant at Hexeberg-legene nylig hadde utgitt boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom». Heldigvis fantes den på nærmeste bokhandel, og boken ble lest som en roman samme kveld. For å gjøre en lang historie kort: Boken ga oss svarene – og løsningene – vi hadde lett ut. Og svaret? Jo, det var en kostholdsendring som var til forveksling lik endringen Beate og jeg allerede hadde gjort. Med en liten justering: Det viste seg at intoleranse mot kumelksprotein var en del av årsaksbildet for junior. På dette tidspunktet veide junior, med sine over 180 cm, 53 kilo. Han sov 17-18 timer i døgnet. En tur til postkassene, 200 m frem og tilbake, var så vidt innenfor det han orket.

Junior la om kostholdet umiddelbart. Han kuttet alt med kumelk, alt som kan bidra til inflammasjon (korn/ris/mais, sukker, alkohol) og alt som kunne forstyrre tarmfloraen (kunstige søtstoffer og andre tilsetningsstoffer). Alt av ferdigmat var utelukket. Det samme var energidrikkene han hadde drukket i større mengder over lang tid. Og som vi mistenker var medvirkende årsak til at han ble syk. Fekal kalkprotein (FC) er en betennelsesmarkør som for oss uten autoimmun tarmsykdom ligger på mellom 30 og 50. For junior var den 1800. En måned senere, hadde den falt til 50. Da hadde han spist bra og samtidig fått betennelses- og immundempende medisiner. Nå, flere år senere, er junior symptom- og medisinfri. Han har rett og slett spist seg frisk.

«Et nytt blikk på autoimmun sykdom» og juniors erfaringer, gjorde at Beate og jeg virkelig fikk øynene opp for hvor viktig kosthold er – og hvilke helsegevinster som er mulig å oppnå ved å spise bra. Og da «Cured» av dr. Jeff Rediger fant veien til oss, ble vi ytterligere overbevist om at det er enda mer gull å hente på kosthold og livsstil enn det vi i utgangspunktet trodde var mulig. Kort oppsummert: Dr. Rediger fant fellesnevnerne mellom pasienter som hadde blitt «mirakuløst» friske fra tilsynelatende håpløse diagnoser: Kosthold, stressmestring og å velge det som passer for seg selv i livet. For ordens skyld: dr. Rediger har med et fjerde prinsipp også, «heal your immune system», og for oss gir det mening at dette blir resultatet av å finne ut av de tre første.

«Et nytt blikk på autoimmun sykdom» og «Cured» sparket i gang terrier-genene våre for å finne «the theory of everything» for kosthold og helse. Hvordan henger det hele sammen? Hva er de bakenforliggende årsakene til økningen i vekt og uhelse vi er vitne til i verden? Og hvordan bryte utviklingen? Det har blitt mange (!) hyllemeter med bøker…

Så her skal vi prøve oss på en sammenfatning…

Vi fant, vi fant…

«Et nytt blikk på autoimmun sykdom» gjorde oss oppmerksom på rollen som lekk tarm kan spille for uhelse, og vi supplerte bl.a. med bøkene «Sunn tarm, klart hode» av dr. David Perlmutter og «Gut Feelings» av dr. Alessio Fassano. Dr. Fassano og hans team oppdaget ved en tilfeldighet at tarmen kunne lekke da de forsket på en vaksine mot kolera og oppdaget biomarkøren zonulin. Det skjedde så sent som i 2003. Tidligere var det en omforent oppfatning i medisinske miljøer om at tarmen ikke kunne lekke. Begge forfatterne pekte, i likhet med Hexeberg-legene, på at en lang rekke, moderne sykdommer, kan knyttes til inflammasjon og lekk tarm. Vi snakker om tilstander så forskjellig som for eksempel angst, depresjon, Parkinson og Alzheimers, som dr. Dale E. Bredesen behandler utførlig i «Alzheimer-kuren». Dr. Bredesens bok var forresten et skikkelig lyspunkt: Tenk at det er mulig å stabilisere og i beste fall reversere Alzheimers sykdom! Vi leste «Drop Acid» av dr. Perlmutter om betydningen av urinsyre, som for øvrig er en av tre biomarkører for lang (eller ev ikke så lang…) levetid, sammen med blodsukker og kreatinin. Vi leste bøker av Berit Nordstrand, boken til Marit Kolby, bøker av dr. Fedon Lindberg, for ikke å glemme «Glukoserevolusjonen» fra Jessie Inchauspè, og «Et nytt blikk på kolesterol» av Hexeberglegene.

En spennende fellesnevner er at alle peker på kosthold, og at det er store likheter i det de foreslår, som å begrense raske karbohydratene og velge fett fra gode kilder. Grønnsaker har en stor plass hos alle, mens anbefalte mengder av frukt og bær er avhengig av hvor tyngdepunktet er i forhold til inntak av karbohydrater totalt. Og der er det trolig rett slett store individuelle forskjeller på hva vi tåler… Pro- og prebiotika er også en gjenganger, og det samme er å peke på faste i ulike utgaver.

På et tidspunkt forstod vi at overgangsalder var en viktig faktor for kvinner midtveis i livet… (LOL: Hvem skulle trodd… Snakker om å være en smule treg i oppfattelsen!) Det vi fant hos forfatterne som hadde utforsket effekten av kosthold og livsstil (dr. Mary Claire Haver og dr. Mindy Pelz), sammenfalt nok en gang i stor grad med det vi fant i den øvrige litteraturen.

I tillegg til å peke på kosthold, peker også mange av forfatterne på stressreduksjon, stressmestring og trening. Ikke mange har pekt på betydningen av å leve livet, tro mot seg selv. Her er dr. Jeff Rediger («Cured»), dr. Gabor Maté («When the Body Says No» med flere), og psykologene Robert H. Colvin of Susan C. Olson (“Keeping it off”) hederlige unntak. De mener til gjengjeld at det er det aller viktigste…

Viktigste bakenforliggende årsak?

Vi har lenge hatt en mistanke om at vi som folkeferd spiser (og drikker) oss syke. Etter å ha lest «Ultraprocessed People» utgitt i 2023 og skrevet av dr. Chris van Tulleken og «Den hemmelige kokken» av journalisten Mats-Eric Nilsson, har overbevisningen styrket seg. Den største endringen i kosthold siden etterkrigstiden, er at inntaket av ultraprosessert mat og drikke har eksplodert. 60% av det gjennomsnittsnordmannen spiser og drikker, er ultraprosessert. Det betyr at halvparten av oss får i seg mer enn dette. Å kalle det «mat og drikke» er en tilsnikelse. Prosesseringen og tilsetningsstoffer av ymse slag gjør at kroppene våre gjenkjenner mindre enn halvparten av det vi får i oss som mat og drikke…

Et par dager etter at vi konkluderte med at dette er en «perfekt storm», så vi at Nettavisen brukte samme metafor i en artikkel…

Kosthold, Sukker | Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum var med i en debatt om nordmenns matvaner

Hvorfor vi mener at det er en «perfekt storm»? Jo, fordi ultraprosessert mat og drikke:

Er ofte høy på raske karbohydrater og lave på fiber – og driver blodsukkeret inn på berg-og-dalbane-kjøret
Er næringsfattig, til tross for at det kan være tilsatt både vitaminer og mineraler
Er forsket frem til å ha konsistens og smak som gjør at vi spiser mye – og ofte
Inneholder tilsetninger som skader tarmslimhinnen og -bakteriene, og gjør veien videre kort til inflammasjon ulike steder i kroppen, allergi, autoimmun sykdom og kreft
Inneholder ingredienser som er betennelsesdrivende (f.eks. sukker, gluten, omega6-oljer og lavkvalitetsfett).

I tillegg kommer kjente helsefarer knyttet til de enkelte tilsetningsstoffene, som at de for eksempel:

kan gi overfølsomhetsreaksjoner som astma, rennende øyne og nese, utslett, kløe og åndenød
kan gi fordøyelsesproblemer og forstyrre tarmfloraen
kan påvirke nattsynet
at de mistenkes for å være kreftfremkallende, eller at de kan forårsake hyperaktivitet hos barn.

Og da har vi ikke nevnt «cocktail-effekten»: Hvordan blir resultatet av alt sammen? En perfekt storm, er altså hypotesen vår…

De aller smarteste grepene?

En av bøkene vi kastet oss over var journalisten Michael Pollans «Matregler». Michael Pollan oppsummerte det han fant i «Spis mat (som besteforeldrene våre hadde gjenkjent). Passe mye. Mest planter.» I «Hva og når skal vi spise?» foreslår Marit Kolby «Spis mat. Ikke ultraprosessert. Ikke for ofte.» Begge varianter gir mening for oss.

Og om vi skulle trekke frem det aller enkleste grepet – for den som vil gjøre minst mulig med størst mulig effekt, så blir det dette:

Spis litt grønnsaker først i hvert måltid, og gjerne etterfulgt av proteiner, deretter fett og til slutt de raskeste karbohydratene. Fiber i grønnsakene forsinker opptaket av de raske karbohydratene og setter en stopper for store svingninger i blodsukker (og dermed insulinrespons). Ta gjerne en titt på bloggen vår om Jessie Inchauspé sin bok «Glukoserevolusjonen» (som vi også anbefaler på det varmeste).

Om du er klar for et litt mer «drastisk» grep, så foreslår vi dette:

Test ut delvis faste, eller faste i en annen variant. Faste gir tarmen mulighet for å hvile. Om fasten strekker seg over 17 timer eller mer, så starter autofagi-prosessen i cellene som rydder opp i skadet materiale.

Har du tenkt på at alle som ikke orker frokost, er naturlig delvis fastere? De har fått mye ufortjent pepper opp gjennom. Husker du påstanden «frokost er dagens viktigste måltid»? Det var et slagord oppfunnet av Quaker for å selge mer cornflakes, har vi lest… Det bringer oss til neste forslag.

For alle som er villige til å gjøre en litt større (og dessverre dyrere) innsats, anbefaler vi dette:

Reduser inntaket av ultraprosessert mat og drikke.

Vi har full forståelse for at lommebok og travle dager, gjør veien kort til ferdigmaten. Eller mat og mat… I likhet med Michael Pollan er vi rett og slett usikre på det... For oss har det vært verdt innsatsen. Hjemmelaget mat smaker bedre, ser bedre ut, og gjør og holder oss mette og fornøyde. Det finnes enkle løsninger i nødstilfeller – eller når orken ikke strekker til. Her kan du laste ned en nødmeny, om du vil.

Etter alt vi har vært gjennom av litteratur så langt, er vi overbevist: Dette grepet krever som sagt mer innsats, men resultatene for livskvalitet og helse oppveier ulempene. For oss er det ingen vei tilbake, selv om vi begge skeier ut innimellom – med verdens beste samvittighet.

Om du er en av de mange som sliter med IBS, IBD eller autoimmun sykdom, foreslår vi også dette:

Sjekk matintoleranser, styrk tarmhelsen med kraft, pro- og prebiotika, og unngå matvarer du ev. ikke tåler og mat- og drikkevarer som er betennelsesfremmende.

Å styrke tarmhelsen med kraft, pro- og prebiotika, er selvsagt bra for alle. Og det samme er å unngå mat og drikke som driver betennelse.

Kan det bli mye, tenker du? Vi har full forståelse for det også. Stress er som sagt usunt, så det gjelder å finne ut akkurat hva som passer for deg å gjøre til gode vaner som kan surre og gå på autopilot gjennom hverdagene. Og tillate seg selv å skeie ut med verdens beste samvittighet innimellom.

Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Monika

P.S. Her finner du listen over bøker og TED-presentasjoner med lenker til oppsummeringer.