Skyldes overvekt hormonell ubalanse?

Er du en av de mange som observerer at vekten kryper ubønnhørlig oppover og tenker at det skyldes at du spiser for mye og trener for lite? Det er ikke så enkelt, skriver dr. Lustig i “Fat Chance. The hidden truth about sugar, obesity and disease”. Vektutviklingen er ikke din skyld. Vi er enig med ham, og i denne bloggen oppsummerer vi hvordan hormoner samvirker og gjør at vekten øker. Betyr det at det er håpløst å få kontroll på vekten og ta vare på helsen? Heldigvis ikke.

Eller er det slik at det skyldes for mange kalorier inn og for få ut?

Denne bloggen er en av flere som oppsummerer det vi har lært av dr. Robert Lustig, barnelege, endokrinolog og professor emeritus fra Universitetet i California, San Francisco. Vi har lest bøkene “Fat Chance. The hidden truth about sugar, obesity and disease” utgitt i 2013, “The Hacking of the Amerian Mind” fra 2018 og “Metabolical” fra 2021.

Dr. Lustig skriver pedagogisk og oppklarende, og i denne bloggen skriver vi om hvordan hormoner samvirker og bidrar til overvektspandemien som brer seg over hele verden.

Hvor er vi på vei?

I likhet med så mange andre, peker dr. Lustig i «Fat Chance» på utviklingen av fedme og fedmerelaterte lidelser. Utviklingen i fedmerelatert sykdom går raskere enn utviklingen i fedme, påpeker han, og kaller det en pandemi. I 2008 rapporterte WHO at 400 millioner mennesker led av fedme globalt. I 2022 viste en studie publisert i The Lancet at dette tallet hadde økt til over en milliard mennesker. Samtidig peker dr. Lustig på at normal vekt slett ikke er noen garanti for å unngå metabolsk syndrom, sykdom og tidlig død. Ca 40 % av normalvektige mennesker er insulinresistente, et tegn på kronisk metabolsk lidelse. Av disse har 20% leverfett, som er en stor risikofaktor i utviklingen av diabetes.

Er fedme individets «feil»?

Som barnelege har han siden begynnelsen 80-tallet sett utviklingen i fedme blant barn. I boken sin gir han eksempler om barn i ulike aldre, fra 6 måneder gamle barn som aldri blir mette og har høyt blodtrykk og kolesterol og til tenåringer på mange hundre kilo. Gir det mening å peke på individuelt ansvar for barna? Nei, mener dr. Lustig, og vi er helt enig med ham. Han gir en historie om en overvektig gutt der foreldrene fikk råd om å kutte drikke med sukker, som juice og brus. Foreldrene fikk mat og drikke gjennom et offentlig program for vanskeligstilte. «Om juice ikke er bra for barn, hvorfor får vi dette?», lurte moren på. Videre peker dr. Lustig (i likhet med f.eks. dr. Chris van Tulleken i «Ultraprosessert») på at store områder i USA er «mat-ørkener». Der er faktisk ikke mulig å få tak i ferske råvarer som grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk. Supermarkedene er fylt av ultraprosessert «mat», og står vegg i vegg med McDonalds, Burger King, Taco Bell, Dunkin’ Donuts osv. Områdene der underpriviligerte og fattige bor er mest utsatt, og det er også der problemene med fedme og livsstilssykdommer er størst. Gir det mening å peke på at overvekt og kostholdsrelatert sykdom da er individets feil og ansvar, spør dr. Lustig, og konkluderer nok en gang med at svaret er nei.

Dr. Lustig har gode argumenter mot stigmatiseringen av overvektige generelt:

Fedme er ikke et valg
Slanking og trening fungerer ikke
Fedme-epidemien har blitt til en global pandemi
Dyr i fangenskap blir overvektige, de også
De fattigste er mest utsatt for overvekt og helseutfordringer
Den største veksten i overvekt er blant de yngste

Hvordan fungerer forbrenning og lagring av energi?

Dr. Lustig er som fortalt barnelege, og vi synes han gir en lett forståelig introduksjon til forbrenning og lagring av energi.

Maten vi spiser blir først behandlet i magesekken der maten blir delt opp i mindre deler. Deretter går maten videre til tynntarmen der enzymer (proteiner) gjør at den blir delt opp i enda mindre deler. Fett blir delt opp i fettsyrer, proteiner blir til aminosyrer og karbohydrater blir delt opp i ulike typer sukker, hovedsakelig glukose med varierende mengder fruktose. Fiber i kosten forblir intakt, og det regulerer hvor raskt de andre næringsstoffene kan tas opp av kroppen. Når kroppen har tatt opp næringsstoffene blir aminosyrer og enkle sukkermolekyler fraktet til leveren via portvenen, mens fettsyrene blir fraktet til leveren via lymfesystemet. Leveren har første prioritet på næringsstoffene, og det leveren ikke trenger fortsetter videre i kroppen. Når nivåene av glukose, aminosyrer eller fettsyrer øker, frigjør bukspyttkjertelen hormonet insulin.

Hovedjobben til hormonet insulin er å lagre energi, skriver dr. Lustig. Insulin sørger for at overskudd havner i fettcellene for lagring, og der blir fettet så lenge det finnes insulin. Når nivået av insulin faller, snur prosessen. Da blir triglyseridene lagret i fettcellene brutt ned, og fettcellene minker. Fettsyrene havner i blodomløpet og tilbake til leveren, og forbrent enten i leveren eller andre organer. Insulin gjør altså at vi forbrenner det vi trenger og lagrer resten.

Insulin er ikke det eneste hormonet som spiller inn…

Hypothalamus er en kubikkcentimeter stor del av hjernen og regulerer nesten alle hormonsystemene i kroppen. En liten del av hypothalamus kalt ventromedial hypothalamus (VMH) styrer energibalansen, altså energilagring versus energibruk. Energibalansen er den mest komplekse funksjonen i menneskekroppen, skriver dr. Lustig. Energilagring er livsviktig, og menneskekroppen gir ikke uten kamp slipp på energien den har jobbet så hardt for å få tak i.

VMH får informasjon fra mage-tarmkanalen om både sult og metthet fra måltid til måltid. I tillegg får VMH informasjon om status i fettlagre og forbrenning av næringsstoffer for å avgjøre om kroppen har behov for flere kalorier for å sikre overlevelse over lengre tid. Denne informasjonen når VMH via hormonene leptin (metthetshormonet) og insulin ( energilagringshormonet).

Fettcellene lager og frigjør leptin til blodet. Leptinnivået i blodet forteller VMH om kroppen har energioverskudd (overvekt) eller energimangel (sult). Når leptinsignalene virker som de skal, er det enkelt for kroppen å opprettholde energibalanse, forbrenne energi normalt, tilpasse energiinntak over tid og holde vekten stabil. Da har VMH en passe grenseverdi for leptin for når kroppen skal lagre, og når kroppen skal forbrenne, energi. Kjenner du noen som aldri legger på seg? Se ikke bort fra at de har en lav grenseverdi for leptin som forteller hjernen å forbrenne all ekstra energi… Men hva om leptin ikke fungerer som signalstoff, eller terskelen er satt for høyt? Når VMH ikke oppdager tilstrekkelige leptinnivåer, tolker hjernen dette som at kroppen sulter, det dr. Lustig kaller «hjernesult». Da vil VMH styre resten av kroppen til å øke energilagrene, skriver han. VMH instruerer det sympatiske nervesystemet om å redusere aktiviteten og lagre energi, og kroppen vil kjennes lav på energi, slapp og tiltaksløs. For at kroppen samtidig skal lagre energi, ber VMH bukspyttkjertelen om å frigjøre mer insulin, «energilagringshormonet», og vagusnerven sørger for økt appetitt.

Kort oppsummert: Om leptinsignalene ikke når frem til VMH, så tolker hjernen det som sult. Defekte leptinsignaler kan skyldes:

Leptinmangel: 14 barn i hele verden, skriver dr. Lustig, mangler genet for å lage leptin. Disse trenger tilskudd av leptin for å regulere energibalansen. Dette er altså svært sjeldent.
Leptinresistens: Dette mener dr. Lustig er en av nøklene til fedmepandemien. Leptinnivået i blodet er høyt uten at VMH oppdager det, og hjernen tror at kroppen sulter.

I utgangspunktet øker insulinnivået som et svar på at et måltid øker blodsukkeret, men andre faktorer påvirker også. For eksempel kan vagusnerven styre bukspyttkjertelen til å lage ekstra insulin. Når hjernen ikke ser leptin og tolker dette som sult, så sørger vagusnerven for økning i insulinnivå utover det som blodsukkerøkningen fra et måltid skulle tilsi. De ekstra høye insulinnivåene sørger for energilagring og vektoppgang. Insulin er den viktigste faktoren som bestemmer hvor energien skal gå: til lagring eller forbrenning, og jo høyere insulinnivå, jo mer energi går til lagring og mindre til forbrenning.

Dr. Lustig viser til studier som indikerer at insulin blokkerer leptinsignalene til hjernen når insulinnivåene er kronisk høye. Er det en bakenforliggende årsak til leptinresistens i befolkningen, tro? Det virker sannsynlig.

Gir dopamin overvektspandemien et ekstra gir?

Dr. Lustig beskriver «den hedonistiske banen» i hjernen: hvordan ventral tegmental-området signallerer til nucleus accumbens (NA, også kjent som nytelsessenteret) om å frigjøre dopamin. Når det frigjorte dopaminet finner sine reseptorer, opplever vi nytelse og belønning. Matinntak, eller inntak av spesifikke matvarer som sjokolade for eksempel, kan trigge den hedonistiske banen i hjernen.

Tre prosesser påvirker nytelsessystemet:

Alt som øker overføringen av dopamin til NA, øker følelsen av belønning
Alt som fjerner dopamin fra NA, fjerner følelsen av belønning
Alt som reduserer antallet av dopaminreseptorene D₂ i NA eller binding av dopamin til disse reseptorene, vil redusere følelsen av belønning eller nytelse.

De tre prosessene over kan være like relevante for matvarer som for rusmidler.

Under normale omstendigheter vil leptin sende et signal til VTA for å undertrykke dopamin og redusere følelsen av belønning, når vi har spist passe mye. Men hva skjer ved leptinresistens? Da gir jo hjernen allerede signaler om at kroppen sulter, og om kroppen i tillegg opplever belønning og nytelse av et matinntak som er for stort, så skal det mye viljestyrke til for å overstyre signalene.

En av funksjonene til insulin, er å rydde bort dopamin fra synapsene i NA. En mekanisme for å sørge for at vi spiser passe mye, er at økningen i insulin gjennom et måltid skal redusere følelsen av belønning utover i måltidet. Men hva skjer ved insulinresistens?

Argumentene vi finner i boken for at overvekt er biokjemisk, er svært overbevisende, tenker vi.

Er det mulig å bli avhengig av mat?

Vi har fra starten vært skeptiske til fenomenet «matavhengighet». Vi trenger jo mat, alle sammen, ikke sant? Men dr. Lustig argumenterer nok en gang overbevisende om fenomenet – basert på kunnskapen sin om hormoner. Fra tidligere husker vi også dr. Chris van Tulleken sitt budskap i «Ultraprosessert» om produkter som er designet for å være avhengighetsskapende (her finner du bloggen vår om den boken).

Dr. Lustig referer til sju tegn på avhengighet:

Toleranse: Behov for mer for å oppnå samme effekt. Forfatteren peker på mekanismene med leptinresistens, insulinresistens og samvirket med dopamin og argumenterer biokjemisk for at dette kriteriet er oppfylt for matavhengighet.
Abstinenser: Dette kan være fysisk (f.eks. skjelvinger) eller psykisk (f.eks. angst og depresjon). Forfatteren peker på at angst og depresjon er vanlig når dopaminnivået faller.
Overstadig inntak: Gradvis økt inntak, spise etter man er mett, «smugspising».
Ønsker om og forsøk på å kutte ned på inntak eller slutte: Mange har erfaring med jojoslanking og ulike dietter.
Craving: Motivasjon til å oppsøke og finne mat. Merk at motivasjon kommer fra den hedonistiske banen der dopamin spiller hovedrollen.
Forstyrrer livsutfoldelse: Overvekt kan redusere livsutfoldelse i betydelig grad, påpeker dr. Lustig.
Bruk til tross for negative konsekvenser: Helsekonsekvensene av overvekt er betydelige, og likevel blir befolkningen stadig tyngre.

Hva gjør mat avhengighetsskapende? Dr. Lustig peker på sukker og koffein som synderne. I tillegg viser han til at hurtigmat er energitett, inneholder lite næring og fiber (som kunne redusert blodsukkerstigningen), og er designet for å være velsmakende og lett å spise. Han peker på at næringsmiddelindustrien har «kapret» lykkebegrepet til erstatning for nytelse. Disse to, skriver han, er to helt forskjellige baner i hjernen som styres av ulike hormoner – grundig beskrevet senere i boken «The Hacking of the American Mind», (en egen blogg kommer). Dr. Lustig påpeker også at ikke alle blir avhengig, verken av mat, alkohol eller av andre avhengighetsskapende stoffer.

Påvirker stress vekten?

Stresshormonet kortisol er kanskje kroppens viktigste hormon, skriver dr. Lustig. For lite kortisol kan være dødelig på kort sikt, fordi kroppen da ikke klarer å håndtere noen form for stress. Samtidig er det like skadelig med høye kortisolnivåer over lengre tid. Det øker blodtrykket, blodsukkeret og pulsen. Med økt blodsukker, øker også insulinet, og fettlagringen fortsetter… I tillegg viser forskning at mennesker med jevnt høyt stressnivå velger «trøstemat», som feks sjokoladekake... Langvarig høye kortisolnivåer øker fettlagringen der det er mest ugunstig: rundt midjen. Kortisol og insulin virker altså sammen og forverrer metabolsk syndrom.

Hvorfor blir stress kronisk? Når et menneske opplever stress, varsler amygdala i hjernen hypothalamus som varsler videre til hypofysen som igjen ber binyrene om å frigi kortisol. Samtidig aktiverer amygdala det sympatiske nervesystemet slik at blodtrykk og blodsukker øker og kroppen er klar for å møte den stressende situasjonen. Etter en akutt situasjon sender binyrene signaler tilbake til hypothalamus for å stoppe utskillelsen av kortisol, for å beskytte kroppen mot langvarig eksponering. Langvarig stress eller manglende stressmestring gjør at kortisolnivået over tid ikke blir regulert som det skal. Det er fremdeles et stort og åpent forskningsspørsmål hvorfor feedback-prosessen fra binyrene til hypothalamus slutter å virke, men vi vet at det hele blir en ond sirkel: Stress gjør at kortisolnivået øker som igjen gjør at stressnivået øker.

Høyt stress kan også påvirke søvnkvaliteten negativt, og forskning viser at BMI/KMI øker over tid blant dem som sover lite. Søvnmangel øker kortisolnivået og reduserer leptin, slik at hjernen tolker at kroppen sulter. Samtidig øker søvnmangel ghrelin, som gjør oss sulten og aktiverer belønningssystemet som vi har skrevet litt om over. På toppen av det hele har forsøk vist at stress og kortisol gjør at dyr raskt blir avhengig av f.eks. kokain.

For å oppsummere…

Sult, belønning og stress har hver sine «hjernebaner» og kan virke sammen for å øke insulinnivået. Dette fører igjen til overvekt og metabolsk syndrom, forløperen til blant annet diabetes type 2. Dr. Lustig er gjennomgående tydelig på at prosessene er biokjemiske og styrt av hormoner. Overvekt og fedme er ikke individets «feil». Vi er helt enig. Her er det snakk om systemsvikt: Vi stresser som aldri før, mer eller mindre alle sammen, og den energitette og næringsfattige «maten» er tilgjengelig over alt og attpåtil billigere enn de sunnere alternativene.

Den gamle «sannheten» om at alle kalorier er like og at overvekt skyldes for mange kalorier inn og for lite trening for å forbrenne dem, stemmer ikke. Dr. Lustig er her helt på linje med alle de andre forfatterne vi har lest (dr. David Perlmutter, dr. Mary Claire Haver, dr. Mindy Pelz, dr. Chris van Tulleken, Hexeberg-legene mfl).

Som tidligere nevnt har vi hatt motforestillinger mot konseptet «matavhengighet», først og fremst fordi det gir et inntrykk av at det er lite håp for dem som havner der og at totalavhold er eneste veien ut. Det er ikke sant for oss – og heller ikke for dr. Lustig. For den gode nyheten er at det er mulig å gjøre noe med de hormonelle ubalansene og komme ut av uføret! Er du nysgjerrig på hvordan? Spoileralarm: Kontroll på blodsukkeret er et supert sted å starte. Dr. Lustig sine forslag til kosthold og trening er for øvrig sterkt sammenfallende med det aller, aller meste vi har lest om kosthold og helse. I tillegg ønsker han seg endringer på et samfunnsnivå, et ønske han også deler med mange. Oss selv inkludert.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Monika & Beate

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program