Hvordan unngå de verste avsporingstriggerne når du skeier ut…

Klar for en utskeielse i ny og ne? Vi håper jo at svaret er et rungende «ja»! Samtidig som vi unner deg å kunne ta bevisste valg og stå støtt også når du skeier ut, kan det være lurt å ha kunnskap om hvordan enkelte typer «mat» og «drikke» påvirker kroppen og hjernen.

I boken sin «The hacking of the American mind” beskriver dr. Robert Lustig (barnelege og endokrinolog) hvordan næringsmiddelindustrien utnytter grunnleggende biokjemiske signalveier for å få oss til å spise og drikke mer av det de produserer (se bloggen "Blir vi hacket av ultraprosessert mat og drikke?" » - og det korte svaret til dr. Lustig er «ja»…)

Den viktigste biokjemiske stien i «hackingen» er belønnings- og motivasjonsstien som starter med et dopaminrush som gir motivasjon («bare må ha det…») og ender med at endogene opioider (EOP-er) finner sine reseptorer og gir samme effekt på hjernen som morfin og heroin: en følelse av nytelse. Nytelsen er kortvarig, og den som hyppig gjentar runder på belønnings- og motivasjonsstien, blir mindre følsom for «kicket»: det skal sterkere stimuli til for å skape samme følelsen av nytelse. Det kan i verste fall skape avhengighet.

Dr. Lustig peker på to versting-ingredienser som kan gi dopaminrush: Sukker og koffein. Cola og energidrikker i ulike varianter treffer rimelig bra på den kombinasjonen… I tillegg peker han på at de færreste klarer å spise mye sukker som eneste ingrediens – til forskjell fra sukker blandet sammen med fett, gjerne med like deler av hver… Det kan forresten Monika skrive under på. En av hennes «guilty pleasures» er vaniljefudge – som består av ganske nøyaktig halvparten sukker og halvparten fett. Snakker om å fyre opp lystsenteret og overstyre kroppens signaler om at nok er nok…

Dr. Lustig er ikke den eneste som har pekt på dette. Dr. Chris van Tulleken gjør det samme i boken sin «Ultraprosessert» (som selvsagt har fått sin egne blogg i blogguniverset vårt…). Han lister opp en rekke argumenter for at ultraprosessert mat (UPM) er designet for overforbruk:

• UPM har stort sett myk konsistens. Det gjør den rask å spise, og sjansen øker for at vi får i oss mer energi enn vi trenger. At vi tygger mindre bidrar også til kjeve- og tannproblemer.
• UPM er typisk kaloririk med lite fiber – igjen en grunn til at det fort blir mange kalorier.
• Spiser vi mer UPM, spiser vi mindre av andre ting. Dette kan gi mangel på viktige næringsstoffer, som igjen kan bidra til økt matinntak (for å dekke næringsbehovet).
• En del UPM er laget slik at det ikke er samsvar mellom smakssignalene UPM gir, og det kroppen får. Dette forstyrrer metabolismen og signalene som regulerer appetitten.
• Det er mulig å bli hektet på UPM.
• Emulgatorer, konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer forstyrrer tarmfloraen.
• Tilgang, pris og markedsføring oppfordrer til å spise og drikke UPM hele tiden og uten nærmere ettertanke.
• UPM påvirker en rekke systemer i kroppen negativt: tarmen, hjernen, hormonproduksjon, fruktbarhet osv.
• UPM-industrien driver utstrakt lobbyvirksomhet og produksjonen gir store klimautslipp og plastforurensning i tillegg til å legge beslag på store landområder.

Hva har ultraprosessert «mat» med utskeielser å gjøre, lurer du kanskje på? Mange av «godsakene» som finner veien til bordet ved utskeielser, er ultraprosesserte: Ferdige desserter, iskrem (om ikke den er hjemmelaget eller økologisk), sjokolade (om ikke den er minst 70% kakao og uten f.eks. emulgator som tilsetningsstoff) og potetgull og andre typer snacks. Potetgull har jo generelt en kort ingrediensliste, men – intensjonen bak er å trigge lystsenteret og få oss til å spise mer enn vi trenger. Om du har erfaring om at det er vanskelig å stoppe etter å ha tatt den første håndfullen, så er du langt fra alene.

Og det er nettopp det som er poenget. Noe «mat» og «drikke» er designet for å trigge lystsenteret og gjøre det vanskelig for oss å stoppe. Både på kort, når vi sitter der med «godsakene» innen rekkevidde, og på lengre sikt for å få oss til å dra tilbake til butikken og kjøpe mer. Igjen og igjen.

Heldigvis er vi (mye) mer enn biokjemiske zombier uten evne til å ta egne, bevisste valg! Og takk og pris for det!

Dette kan du gjøre:

Tenk gjennom hvilke «guilty pleasures» eller triggere som du har – og velg hvordan du vil forholde deg til dem…

Dersom et glass cola gjerne blir til en liter i løpet av en kveld, finn ut om utskeielsen du planlegger for, skal romme dette også. Det samme gjelder om en håndfull potetgull pleier å utarte til en hel pose, eller en sjokoladebit til en sjokoladeplate. Eller to. Hva skal utskeielsen din inneholde, og hva kan du gjøre for å legge til rette for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å holde deg til rammene du bestemmer deg for?

Det viktigste er at du tar eierskap til valgene dine. Og ja, det er mulig å overstyre motivasjons- og belønningsstien med bevisste valg gjort i fremre pannelapp (prefrontal cortex), den tenkende, kloke delen av hjernen som har som en av sine viktigste oppgaver å stanse skadelig adferd. Du har den, du også, helt garantert. Og alt kan trenes, tenker vi. Også evnen til å ta gode valg for seg selv. Uansett om omgivelsene gjør det de kan for å hacke oss, eller ikke.

Stol på at du er den beste i hele verden til å gjøre kloke valg på vegne av deg selv,
Beate & Monika

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program