Kroppen din er ikke lat – den er laget for å overleve. Problemet? Den tror fortsatt du lever som en jeger og sanker. I et samfunn med konstant tilgang på mat, sofaer og skjermer, kan den geniale biologien vår bli en utfordring. I denne bloggen ser vi nærmere på hvorfor moderne livsstil er krevende for kroppene våre – og hva du kan gjøre for å leve lettere, sunnere og mer i takt med din egen biologi.
Har du noen gang kjent på følelsen av at kroppen din jobber imot deg – spesielt når du prøver å gå ned i vekt? Det kan være frustrerende, særlig når man gjør "alt riktig". Men her er det viktig å forstå én ting: Kroppen din prøver ikke å sabotere deg. Den prøver å hjelpe deg – på sine egne, evolusjonære premisser. Vi mennesker er bygget for å være energismarte. Gjennom hundretusenvis av år har vi utviklet en kropp som er ekstremt effektiv på én ting: Å spare på kaloriene.
Boken BURN. The Misunderstood Science of Metabolism av evolusjonsantropolog Herman Pontzer gir oss ny innsikt i hvordan kroppen faktisk fungerer – og hvorfor det moderne livet kan være i konflikt med den biologien vi er utstyrt med.
Tror du for eksempel at jo mer du trener, jo mer kalorier forbrenner du? Det trodde forskerne også – helt til Pontzer og kollegaene studerte Hadza-folket i Tanzania, som fortsatt lever som jegere og sankere med svært høyt aktivitetsnivå.
Ved hjelp av en metode kalt «dobbeltmerket vann», målte de det faktiske energiforbruket – og fant noe overraskende: Når vi er svært fysisk aktive, skrur kroppen ned energibruken andre steder. Fenomenet kalles kompenserende energiforbruk. Trening er avgjørende for helse, men når det gjelder vektnedgang, er det maten vi spiser som har størst effekt. Mer om det i denne bloggen.
For våre forfedre var energisparing avgjørende for å overleve. Å skaffe mat krevde lange dager med jakt og sanking, og kroppen utviklet mekanismer for å bruke minst mulig energi på andre oppgaver.
Hjernen, som forbruker rundt 20 % av kroppens daglige energi, gjorde oss smartere – men også mer sårbare for matmangel. Evolusjonens svar? En genial evne til å lagre fett som energireserve.
Menn kan lett ha 25–30 % kroppsfett, og kvinner over 40 %. Til sammenligning har aper sjelden mer enn 10 %, selv i fangenskap. De lagrer ikke fett på samme måte – og får heller ikke livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes eller hjerte- og karsykdommer. Apene blir større, men kroppene deres gjør ekstra energi om til magert vev, større muskler og organer, ikke fett (…den som var en ape… 🙈🤣).
Da mennesket lærte å kontrollere ilden og begynte å varmebehandle mat, skjedde et kvantesprang. Mat som tidligere var tungt fordøyelig, ble lettere tilgjengelig – og mer energitett.
Kjøtt ble enklere å tygge, proteiner lettere å bryte ned og stivelse (som er umulige eller vanskelig å fordøye i rå tilstand) endres slik at karbohydratene blir tilgjengelige for oss. Størst effekt er det på knoller og rotgrønnsaker: Vi får dobbelt så mye energi fra en kokt potet som fra en rå. Kanskje har du hørt om glykemisk indeks (GI) og lagt merke til at varmebehandlede rotgrønnsaker har høyere GI enn rå fordi stivelsen er mer tilgjengelig? Nå vet du hvorfor.
Pontzer kaller dette “energi-gevinsten som bygde oss”. Det var dette som ga oss større hjerner, økt sosialt samspill – og i praksis: gjorde oss til mennesker.
I dag er ting snudd på hodet. Vi beveger oss lite, spiser ultraprosessert, energitett mat og lever i konstant overflod. Men kroppen tror fortsatt at knapphet på mat kan være rett rundt hjørnet (til forskjell fra fastfood-sjapper…) – og gjør sitt beste for å forberede seg på neste “sultperiode” (som aldri kommer).
Pontzer sier det rett ut: Vi har ikke mistet kontrollen – vi var aldri laget for dette livet. Kroppen prøver bare å være effektiv, spare energi og overleve. Den gjør faktisk jobben sin.
Vi er helt enige med Pontzer og andre forskere: Dette handler ikke om viljestyrke. Det handler om biologi og biokjemi.
Når du vet hvordan kroppen fungerer, kan du jobbe med den – ikke imot. Du trenger ikke straffe kroppen for å få resultater. Du kan støtte den. Med kunnskap, bevegelse, næringsrik mat, god søvn og forståelse.
Livsstil handler ikke bare om trening og kosthold. Det handler også om stressregulering og rytme. Hadza-folket har et uttrykk de bruker i møte med livets små og store utfordringer: Hamna shida. Det er swahili og betyr «No worries» (for den som husker filmen «Løvenes konge» er uttrykket nært beslektet med Hakuna matata). I tillegg følger Hadza-folket døgnets rytme for hvile og aktivitet. Uten elektrisk lys og skjermer i alle varianter, er det lite som kan forstyrre den indre, biologiske rytmen.
Pontzer avslutter med et kraftfullt bilde: “Hvis vi skal overleve de neste 300 000 årene, må vi bygge bedre menneskelige dyrehager.”
Vi er ikke bygget for ultraprosessert mat og et stillesittende liv. Når en gjennomsnittlig amerikaner i dag kan kjøpe 20.000 kalorier for én dagslønn – sammenlignet med 3.000 kalorier i 1900 – sier det seg selv at hvem som helst kan gå på en smell.
Vi lever i en verden der mat er ekstremt energitett, og det koster oss knapt en kalori å skaffe den. Hadza-folkets kosthold har 20 ganger lavere energitetthet – og helseproblemer som overvekt og diabetes er fraværende.
Vår oppfordring til deg: Ikke gi opp. Kroppen din er ikke ødelagt. Den gjør akkurat det den ble utviklet til å gjøre. Det betyr at du – med riktig kunnskap og bevisste valg – faktisk kan leve lettere og sunnere i en krevende verden. Når du forstår hva kroppen din trenger, kan du støtte den slik at den kan gi deg det den jobber så hardt for: Et sunt og godt liv.
Her er 5 enkle tips – og vi tipper at du har sett dem før… Men gode ting kan kanskje ikke sies for ofte…?
Vil du vite mer? Her finner du to andre blogger fra «Burn»:
Lev vel – du fortjener å ha det bra!
Monika & Beate
P.S. Vi heier som alltid på at du og alle andre skal finne et kosthold som er til å leve bedre enn bra med over tid. Her er noen muligheter om du ønsker støtte på veien: