Hva er vi skapt for å spise?

Vi har akkurat lest boken «BURN. The Misunderstood Science of Metabolism» av forskeren Herman Pontzer. I boken sin tar han oss med til Hadzafolket i Tanzania – noen av de siste jegerne og sankerne i verden. Historiene han deler i boken har påminnet oss om en observasjon vi har gjort oss: Det finnes ikke ett kosthold som er det eneste saliggjørende... Vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige, og i denne bloggen setter vi lys på utviklingen som har vært frem til i dag, der flertallet av oss sliter med overvekt. Hva skjedde på veien?

Charles Darwin avslørte at tilpasningsdyktighet gir beste sjanse for å overleve. Gjennom tidene har planter, dyr og mennesker gjort så godt de har kunnet for å føre arten og slekten videre. Det har ikke handlet om å være sterkest, men å fungere best mulig sammen med omgivelsene. Homo sapiens (det moderne menneske), har levd på planeten i ca 300.000 år, men menneskelignende arter går flere millioner år tilbake i tiden. Våre forfedre har med andre ord hatt god tid på å tilpasse seg livet på jorden.

Og hvordan var det livet? Det var veldig ulikt det livet vi lever i dag, for å si det forsiktig. I nesten hele menneskeartens historie har vi måttet fange og sanke all mat selv, leve i og av naturen. Vi lærte hvilken mat som ga mer energi enn det kostet å fange eller sanke den, hvilke planter som var giftige og hvilke vi trygt kunne spise. Den største trusselen i tillegg til matmangel, var rovdyr, infeksjoner og benbrudd. Nåtidens livsstilssykdommer var sjeldne, for ikke å si ikke-eksisterende. Riktignok er det funnet tegn til kreftsvulster på eldgamle fossiler, men det var ikke en vanlig dødsårsak.

Hvorfor er vi i dag så utsatt for både overvekt og uhelse? Genetikken vår endrer seg over millennier og ikke tiår, og det er derfor nærliggende å se nærmere på kosthold. Genetisk er vi like våre forfedre, og det er rimelig å anta at dagens mennesker er tilpasset å spise som våre forfedre har gjort gjennom tidene.

Noen hevder at menneskekroppen er spesielt godt tilpasset et eller annet kosthold. Vegetarianere hevder at vi er planteetere, mens lavkarbo- og karnivore-tilhengere mener at kroppen har det best med mye animalsk føde. Sannheten er at urfolk rundt om i verden, som i stor grad fortsatt lever i pakt med naturen og det de kan dyrke, sanke og jakte lokalt, har god helse og er slanke på svært forskjellige kosthold.

Kan vi hente innsikt og inspirasjon fra hvordan folk har spist før de fikk tilgang til ferdigmat, matbutikker og kjøleskap? Mye tyder på det.

Kjøtt på menyen i steinalderen

Før jordbruksrevolusjonen for ca 10.000 år siden, var våre forfedre jegere og sankere. De spiste det de fant i naturen (grønnsaker, nøtter, bær og frukt) og de dyrene de klarte å fange (alt fra innsekter, til fisk, fugl og store dyr som mammut). Det var viktig at energien som ble brukt til matauk var mindre enn energien byttet ga – det er derfor ikke så rart at om lag 60 % av kosten var animalsk. En mammut kunne livnære en stamme i flere måneder, en håndfull bær ville knapt stagge sulten. Hos 9 av 229 undersøkte grupper var andelen animalsk føde minst 86 %. Selv om alle hadde innslag av plantekost, har kjøtt dominert de siste 2 millioner år.

I tillegg til det store innslaget av kjøtt, var maten – både den animalske og plantebaserte – i liten grad bearbeidet. Det bevarte næringsstoffene. Kosten var energirik: Våre forfedre fikk i seg 30-40 % mer kalorier enn det vi gjør i dag. Andelen proteiner og spesielt fett var høyere enn dagens kosthold, mens andelen karbohydrater var betydelig lavere.

Naturfolk spiser det som er tilgjengelig

Rett skal være rett. Hovedregelen var ikke at våre forfedre spiste mest mulig animalske råvarer. De spiste den maten som var tilgjengelig. Inuittene levde på fisk, sel og det havet ga om sommeren og av rein på vinteren. De som bodde langt fra kysten, levde på rein hele året. Masaiene drakk blod og melk. For andre grupper var kosten i langt større grad en blanding av animalsk og planteføde, og for noen spilte planter hovedrollen i kostholdet.

Matsesene i Amazonas livnærte seg av det de fant i jungelen: kjøtt, fisk, tapioka, cassava (en rotknoll) og bananer. Litt frukt, bær og nøtter fungerte som snacks. Nordmannen Anders Krogh bodde nesten ett år med dette «Kattefolket» og ble overrasket over hvor sterke og utholdende de var. Han hadde ikke sjans til å holde følge da de dro ut på jakt.^[1]

Den svenske legen og forskeren innen evolusjonsmedisin, Staffan Lindeberg, reiste i 1989 til øya Kitava, Papua Ny Guinea. Heller ikke her hadde moderne kultur og kosthold rukket å påvirke hvordan befolkningen levde. Kosten bestod av rotfrukter, frukt, grønnsaker, fisk og kokos. Energien kom hovedsakelig fra karbohydrater (nesten 70%), deretter fett (ca 20%) og protein (10%). Siden kokosfett for det meste består av mettet fett (ca 90%), og med den høye andelen karbohydrater, kan kostholdet fremstå som en tikkende helsebombe. Men øyfolket spiste ikke sukker og korn, og de brukte heller ikke planteoljer eller margarin –matvarer som vi får i oss i rikt monn i dagens norske kosthold. Hvordan stod det til med helsen på Kitava? Den var utmerket, og «sivilisasjonssykdommer» som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og feilernæring glimret med sitt fravær.

I Tanzania lever Hadza-folket fortsatt som jegere og sankere. Professor i evolusjonsantropologi Herman Pontzer studerte dette folket som del av sin forskning på energiforbruk. I boken «Burn»^[2] forteller han at Hadzaene hverken driver med jordbruk eller husdyrhold. Mennene jakter med pil og bue og kvinnene samler røtter og annet spiselig i nærområdet. Kostholdet består av viltkjøtt fra sebra, aper og antiloper, røtter og rotknoller, frukt og bær og honning. Det er store variasjoner gjennom året, og i noen måneder får de nesten all energien fra honning, frukt og bær, det vil si fra raske karbohydrater. Andre deler av året er kjøtt den viktigste energikilden. Å skaffe maten innebærer mye aktivitet. Mennene går 12-16 kilometer per dag, mens for kvinnene blir det ca 8 kilometer, langt over det de fleste får med dagens moderne livsstil. Det interessante er at de ser ut til å tåle kostholdet og livsstilen svært godt: Hadzafolket holder seg slanke og har god helse gjennom hele livet.

Herman Pontzer peker også på noen interessante, lokale tilpasninger. Urfolk i Atacamaørkenen i Chile har over generasjoner tilpasset seg det høye innholdet av arsenikk i grunnvannet ved å favorisere bærere av genet som raskt renser ut det giftige stoffet fra kroppen. Folk som har levd i arktiske områder har tilpasset seg en diett med mye animalsk føde, men ikke slik mange tilhengere av lavkarbo/ketogen kost tror. De fleste inuittene, for eksempel, bærer på et gen (CPT1A) som hindrer produksjon av ketoner. Det er et tankekors at evolusjonen har valgt bort det som løftes frem som en av de store fordelene ved et kosthold med mye animalsk føde og høyt fettinntak, nemlig ketose.

Det er altså ikke den høye andelen animalsk føde hos flere av naturfolkene som synes å være nøkkelen til helse, og flere naturfolk ser også ut til å leve godt med et høyt innslag av karbohydrater. Fellesnevneren virker snarere å være ferske, lokale råvarer fra naturen som enten spises rå eller blir skånsomt varmebehandlet for å ta vare på mest mulig av næringsstoffene.

Fikk de i seg nok næring?

Men hva med næringsinnholdet, tenker du kanskje? Får man ikke skjørbuk når kosten består hovedsakelig av kjøtt og fisk? Våre forfedre eller naturfolkene passet neppe på å få i seg minst «5 om dagen». Likevel: Som flere forskere har avdekket, er helsen til folkeslag som lever på «steinaldervis» langt bedre enn i det moderne samfunnet.

Forskere som Lauren Cordain og Boyd Eaton har studert steinalderkostholdet ved å analysere funn fra utgravninger av steinalderboplasser. De har blant annet funnet at næringsinnholdet var mye høyere enn i dagens kosthold. Steinaldermennesket fikk i seg 2-5 ganger mer B-vitamin, 10 ganger mer C-vitamin og 3-5 ganger mer av vitamin A og E. Verdiene for mineraler som kalsium, magnesium, sink, kalium, mangan og fosfor var minst det dobbelte av dagens inntak, og for jern og kobber var det 8-10 ganger høyere. Salt, derimot, lå bare på ca 1/5-del av det som er vanlig i dag.

Animalsk mat inneholder alle nødvendige vitaminer og mineraler – så lenge den ikke stekes eller grilles på høy temperatur og man spiser hele dyret. Våre forfedre foretrakk innmat, blod, marg fra beina og fettrike kjøttstykker – alt rikere på næring enn kjøttstykkene vi helst vil ha i dag.

Hva er vi skapt for å spise?

Det er fristende å svare «mat» (laget av ekte råvarer - til forskjell fra «spiselige substanser»). Vi finner det superspennende hvor fleksible vi mennesker er med tanke på kosthold. Et «sunt kosthold» kan altså være så mangt. Og vår overbevisning er at det aller, aller viktigste er at kostholdet du velger, passer for deg.

Her er våre 5 enkle tips:

1. Spis mest mulig rene råvarer, og minst mulig ultraprosesserte matvarer.
2. Erstatt brus med og uten sukker med vann. En sitronskive og en isbit gjør det mer stas.
3. Velg gode fettkilder: extra virgin olivenolje og kokosolje eller smør er best. Extra virgin rapsolje og dyrefett generelt er også gode kilder.
4. Spis nok protein og fett, og begrens sukker i alle former.
5. Velg økologisk i størst mulig grad.

Vil du lese mer om dette temaet, fortvil ikke… Det inngår nemlig som et kapittel i boken vi skriver på «Varig sunn og slank – også etter 50». Der går vi enda grundigere til verks – fordi vi synes at dette er superspennende!

Lev vel – du fortjener å ha det bra!
Monika & Beate

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Nyhetsbrev: Inspirasjon, tips og oppskrifter hver fredag - meld deg på
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Varig sunn & slank: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program
• 1:1 coaching og kostholdsveiledning - ta kontakt
• Retreat: Følg med i nyhetsbrev

[1] https://www.nrk.no/nyttig/ett-ar-hos-kattefolket-i-amazonas-1.990582

[2] Herman Pontzer: «Burn. The Misunderstood Science of Metabolism». Penguin Books Ltd. 2022