Tarmbakterier til glede og besvær

«Hva tenker du på?» spurte Beates kjære. De gikk tur på vakre Jeløya. Det hadde vært stille en stund, som det ofte blir når de går tur. Tankene vandrer, sansene tar inn naturen: havet, strand og rullesteiner, de gamle trærne, skogbunnen – lyder, lukter, lys og farger, den jevne rytmen – alt inviterer til både utsikt og innsikt. «Tarmbakteriene» svarte Beate.

En skal jo være kneppet sprø og nerdete for å la tankestrømmen rotere rundt tarmbakterier en søndag formiddag. Men de siste ukene har Monika og Beate fordypet seg i bøker og filmer med legen og tarmeksperten Steven R. Gundry. Det er spennende i seg selv, men det var bare en del av bakteppet.

Denne helgen var Beate og hennes kjære på luksustur til Refsnes Gods. De har vært der mange ganger (i tillegg til andre slott og herregårder rundt om) – og det er en av Beates favorittmuligheter for å skeie ut med god samvittighet. Deilig mat og drikke står på menyen disse helgene et par ganger i året. Hun har for lengst knekt koden for å komme tilbake til den nye normalen etter en lengre utskeielse. I kjøleskapet hjemme ventet ingredienser til en deilig salat med rødbeter og chevre til lunsj. Planen var klar også for de nærmeste dagene.

Da hun gikk langs stranden, mannen noen skritt foran, tenkte hun på alle gangene hun trodde hun hadde fått på plass nye vaner med sukkerfritt kosthold, lavkarbo eller noe annet. Hvordan hun hadde skeiet ut etter lang tid «på den smale sti». Mønsteret var det samme hver gang – og hun hadde hørt mange fortelle om det samme. Det gikk sååå fint! Forresten smakte det ikke en gang så godt som hun husket. Ikke merket hun noen umiddelbar forskjell, og dette kunne da ikke være så farlig? Hun hadde full kontroll... Så gikk det noen dager eller uker, og bevisst eller ubevisst ble det kortere tid mellom utskeielsene. Om hun innrømmet det eller ikke, smakte de etter hvert bedre, mer som hun hadde forventet den første gangen hun skeiet ut. Den ene utskeielsen tok den neste, og det ble en stadig kamp å holde på kostholdsrammene. Som regel ga hun opp etter noen måneder med dragkamp mellom gamle og nye vaner. Sakte, men sikkert krøp kiloene på, og de gamle vanene vant.

Beate hadde ofte stusset over denne nærmest umerkelige utglidningen: at det nye kostholdet som hun endelig hadde fått taket på, vaklet så raskt i møte med utskeielser og gamle (u)vaner. Særlig fordi hun ikke ble salig og overveldet av hvor godt utskeielsen smakte den første gangen. Hva kunne det komme av?

Disse tankene blandet seg med det hun hadde lest de siste ukene. Steven Gundry skriver om de gode og de ikke så gode tarmbakteriene. Den første kategorien hjelper oss om vi hjelper dem. Om de får næring fra grønnsaker, frukt og bær, fiber, nøtter og frø, gode fett- og proteinkilder osv, gir de oss det vi trenger for å leve og ha det bra. De bidrar blant annet til immunforsvaret, hormonbalansen, fordøyelsen og næringsopptaket for å nevne noe. De er pliktoppfyllende, rettferdige, uselviske og lojale: Dette er dugnadsgjengen og spillerne du vil være på lag med. For mange millioner år siden fant de ut at de kunne leve godt i symbiose med oss mennesker.

I følge dr Gundry, sliter de gode tarmbakteriene for tiden. For disse gode hjelperne trenger mat, og dagens norske kosthold inneholder lite av det og mye som de aldri har møtt på og som de ikke kan leve av. I ny og ne feier en antibiotikakur som en pest gjennom tarmen og tar livet av store deler av dugnadsgjengen. Det er tøffe tider for de gode tarmbakteriene. I tillegg har de fått konkurranse. Bakteriestammer som ikke tenker på andre enn seg selv og egen overlevelse (og som ikke har skjønt at dersom de tar vare på oss betyr det at de kan leve lenger) har flyttet inn. Gjett hva de livnærer seg på? Alt av sukker og raske karbohydrater.

Tarmbakteriene er som Karius og Baktus: De roper «Vi vil ha mat». Men det er bare de bøllete tarmbakteriene som roper om «loff med sirup på». De gode tarmbakteriene roper på grønnsaker og alt som er festmat for dem. Mange kursdeltakere (og vi) har spøkt med at vi har «havnet på grønnsakskjøret» og stusset over at det i det hele tatt er mulig. Nå vet vi at det er de gode tarmbakteriene som roper. De sender signaler til hjernen om hvilken mat de ønsker seg.

Om du kutter sukker i alle former, vil kanskje bølle-bakteriene sulte i hjel og du kan leve lykkelig resten av livet uten søtsug? Flere enn Beate har lagt merke til at søtsuget slipper taket ganske fort. Det er her det blir skikkelig spennende – og lett å føle seg uovervinnelige i møte med en utskeielse. For svaret er både ja og nei: De fleste kaster inn håndkledet og sier takk for seg. Men: I motsetning til Karius og Baktus har de fortsatt et sted å gjemme seg. Noen få stabeiser søker tilflukt dypt nede i mikrovilliene, det som på godt norsk kalles tarmtottene. De har ikke lenger nok energi til å rope på søtsaker, men om det kommer noe forbi, våkner de til liv. Og som bakterier flest, er de ikke sene om å formere seg. De vil selvsagt ha mer mat, og nå roper de høyt og tydelig, og vi (som tror at alt vi spiser og drikker er viljestyrt) lar oss lure og lokke.

Tarmbiotaen er i endring hele tiden og gjennom året dersom vi spiser variert og etter det som er i sesong. De siste månedene har Beate spist kålrot daglig og spøkt med at hun «må ha» kålrot. På Jeløya ble det kålrotpause. Første dag etter helgen skar hun opp noen skiver til et av måltidene. Det smakte som godteri.

Etter flere år med jevnt påfyll av både pre- og probiotika som styrker de gode hjelperne, var Beate helt rolig. Hun satte seg på en benk i solen og smilte ved tanken på at i tarmen hennes var det kanskje akkurat da en konkurranse om hvem som kunne rope høyest. Det var ikke tvil om hvem hun ville sørge for at fikk det de ønsket de nærmeste dagene. Sukkerbøllene ville bli pent nødt til å krype tilbake til tarmtottene og håpe på nye utskeielser en gang i fremtiden.

Når vi vet hvem som roper – og hva (for ikke å si hvem) som hjelper oss å beholde helsen og trivselsvekten – da er det enklere å ta bevisste valg. Minne oss selv på at «Nå er det visst dagen derpå for de dårlige tarmbakteriene. Her gjelder det å mate de gode hjelperne igjen!». Og så gi dem maten de liker aller best…

Litt som maleriene av Frans Widerberg på hotellrommet: Vi kan være mennesker som bare svever med. Eller vi kan være rytteren som tar tømmene og leder hesten dit vi vil. Om det er tarmbakterier, følelser, instinkter, underbevisstheten eller gamle mønstre: Vi kan fortsatt velge å ta bevisste valg.

Noe av det Beate setter aller mest pris på de gangen hennes kjære inviterer til en luksushelg, er at det åpner for andre perspektiver. Det å ha tid i andre rammer, gjøre noe annet enn det de vanligvis gjør i helgen åpner for nye samtaler, nye perspektiver og nye inntrykk. Det handler om veldig mye mer enn god mat og drikke. En skikkelig mønsterbryter gir ny energi til hverdagen.

Om du har lyst til å reise bort en helg, til et nytt sted hvor du kan hente inspirasjon OG mate de gode hjelperne i tarmen – kanskje retreatet på Lifjell i slutten av april kan være noe for deg? Sjekk: https://retreat.xlosunnogslank.no/tarmhelse

Ta vare på deg selv og de gode hjelperne dine – du fortjener å ha det bra! 💚
Beate

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er flere muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Nyhetsbrev: Inspirasjon, tips og oppskrifter hver fredag - meld deg på
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Varig sunn & slank: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program
• 1:1 coaching og kostholdsveiledning - ta kontakt