Slankesprøyter – vår tids vidundermedisin?

I boken «Tryllesprøyten. De utrolige fordelene og urovekkende farene ved den nye slankemedisinen» deler journalisten Johann Hari både egne erfaringer og innsikt etter intervjuer med over 100 eksperter og forskere om overvekt, slanking, slankemedisiner, spiseforstyrrelser og fedmeoperasjoner. Boken er vel verdt å lese i en tid hvor bruken av slankesprøyter har steget med over 1000 prosent i Norge de siste fire årene.[1]

Hari oppdaget «tryllesprøytene» på en fest under pandemien. Han hadde lagt på seg 10 kg og forventet at de fleste andre hadde slitt med å holde vekten etter måneder med isolasjon og stengte treningssentre. Men nei – tvert imot, folk var tynnere enn noen gang. Han følte seg ille til mote helt til en venninne avslørte at de brukte slankesprøyter alle sammen. Hari ble nysgjerrig – både på egne og befolkningens vegne.

For de som har lest andre bøker av Hari (feks «Frakoblet» om depresjon og antidepressiver, «Stjålet fokus» om hvorfor det blir vanskeligere og vanskeligere å konsentrere seg og «Chasing the scream» om krigen mot narkotika), er det velkjent at han går grundig til verks når han velger seg et tema. Flere perspektiver får slippe til, både forskere og personlige historier som tydeliggjør hva dette betyr for vanlige mennesker. I tillegg bruker Hari egne erfaringer med temaene han gir seg i kast med.

I «Tryllefløyten» forteller han om studier, både på rotter og mennesker, som bekrefter det vi har lest andre steder, nemlig at ultraprosessert mat er uimotståelig, avhengighetsskapende og gjør at vi mister grep om metthetsfølelsen. Alle kroppens signaler og mekanismer for å regulere matinntak og vekt overstyres. Flere studier har for eksempel vist at rottene var helt uinteressert i klassisk rottemat etter at de daglig hadde forspist seg på ostekake en periode. Også etter at ostekaken ble tatt fra dem, sultet de heller enn å spise det de hadde levd godt på tidligere. At rottene ble overvektige og fikk livsstilsykdommer som diabetes 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom mm bør ikke komme som en overraskelse.

Forfatteren vokste opp i noe som minner mye om ostekakeeksperimentet. Moren hans kom fra fattige kår i Skottland, og kostholdet hadde høyt innslag av frityrstekt mat og karbohydrater. Jo mer prosessert, rimelig og enkelt å tilberede, desto mer begeistring. Hari husker hvordan bestemoren stod foran mikrobølgeovnen og klappet i hendene mens hun sa «den lager seg selv på null tid». Faren, på den andre siden, kom fra en alpelandsby i Sveits. Han rømte fra slitet på gården og ble kokk. Men han tok med seg respekten for råvarer – alt han hadde spist i oppveksten kom rett fra jorda og dyrene på gården.

Sønnen Johann falt fort for morens (og tidens) mat. Han syntes faren var gammeldags og kunne ikke fordra salatene og andre retter faren disket opp med. Om moren ikke var hjemme, sultet han heller enn å spise maten til faren.

Faren skrek (!) til ham at han ikke fikk i seg nok næring, og at han kom til å bli syk, men Hari trodde fullt og fast på at maten i butikken og på hurtigmatrestaurantene var like trygg som den var god å spise. Han mente han tok godt vare på helsen sin fordi han ikke drakk sukkerbrus, men holdt seg til de sukkerfrie variantene. Han begynte riktignok å legge på seg i tenårene – med påfølgende jo-jo-slanking i mange år – men var sikker på at vektoppgangen hver gang skyldtes manglende viljestyrke. Da han begynte med slankesprøyter kjente han på skam for at han ikke bare tok seg sammen. Men han visste at fedme kunne gi ham en rekke sykdommer og forkorte livet, og det var verre å tenke på.

Hari opplevde det samme som de fleste som har testet slankesprøyter: Han gikk raskt ned i vekt, mistet appetitten og ble veldig fort mett og forsynt.

Så gikk rullgardinen opp.

I tillegg til bivirkningene, begynte han å undre seg på sammenhengen mellom matregimet vi lever under og utviklingen i overvekt og livsstilsykdommer. Som vi har skrevet om før, går disse hånd i hånd (blogg: Utvikling i kosthold og helse: Hvor er vi på vei?). Selv om overvekt har eksistert før, skjøt fedmeepidemien fart først da ultraprosessert mat begynte å dominere butikkhyllene.

Hari trekker en interessant linje fra ultraprosessert mat til slankemedisin og sier at begge handler om metthetsfølelse. De siste 50 årene har ultraprosessert «mat» og «drikke» tatt metthetsfølelsen fra oss – slankemedisinen gir den tilbake.

Slankesprøytene inneholder et stoff (semaglutid) som etterligner tarmhormonet GLP-1, ett av stoffene som regulerer metthetsfølelse i hjernen. Videre øker GLP-1 frigjøringen av insulin i kroppen som regulerer blodsukkeret. Boken tar med hele historien bak oppdagelsen av dette hormonet, og hvordan forskerne klarte å fremstille et stoff som ikke brytes ned like fort som kroppens eget GLP-1. Vi skal ikke ta alle detaljene her, bare avsløre at den giftigste øglen som lever i USA spilte en viktig rolle.

Forskningen og bruk av medisinen var først rettet mot personer med diabetes 2, men i 2022 godkjente EU at medisinen kunne brukes mot fedme. Til tross for en rekke bivirkninger, er etterspørselen stor og i kraftig vekst.Mange er villig til å betale over 3.000 kroner i måneden for «tryllesprøytene». Hari forteller om privat organiserte «innkjøpskollektiver» i USA som bestiller slankemedisin fra Kina, spleiser på å få det testet av et laboratorium før de blander pulveret med vann og setter en langt rimeligere versjon av (det de tror) er slankemedisin i (det de tror er) riktig dose. Bivirkninger på kort eller lang sikt virker ikke avskrekkende opp mot muligheten til å ta tilbake trivselsvekten – og ikke minst slippe ulvehunger og jaget etter mat som man innerst inne vet at ikke er sunn.

Hari resonnerer som flere av ekspertene og brukerne av slankemedisin at overvekt øker risikoen for en lang rekke livsstilssykdommer, og at den helsemessige gevinsten ved å gå ned i vekt derfor mest sannsynlig mer enn oppveier for eventuelle bivirkninger.

Selv fikk han også bivirkninger med kvalme som kom og gikk (tidvis så voldsom at han brakk seg på offentlige steder). Han kunne også ligge våken og rape ukontrollert, men det som skremte han mest var at hvilepulsen økte. Plutselig kunne hjertet begynne å hamre, noe hjernen tolket som angst hvorpå tankene gikk i spinn. I tillegg følte han seg ør og svimmel ettermiddag og kveld i ukene han økte dosen.

I boken lister han opp en rekke mulige farer ved slankemedisin som er basert på GLP-1-analoger:

1. Rask vektreduksjon gjør at ansikt og rumpe blir slappe («Ozempic-ansikt» og «-rumpe»).
2. Økt risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen. Dette er en sjelden kreftform, så risikoen er fortsatt lav, men økt risiko ved bruk av slankemedisin er på mellom 50 og 75 % - noe som gjorde at EUs legemiddelbyrå utstedte et sikkerhetsvarsel, og i USA rådes personer med denne kreftformen i familien til ikke å bruke medisinen.
3. Økt risiko for betennelse i bukspyttkjertelen. Dette er svært smertefullt og kan for noen føre til organsvikt og død. På linje med kreft i skjoldbruskkjertelen, er betennelse i bukspyttkjertelen sjelden, men bruk av slankesprøyter gir ni ganger større sannsynlighet for sykdommen.
4. Økt risiko for å utvikle «gastroparese» - en tilstand hvor musklene i magesekken fungerer dårligere og maten bruker lenger tid på vei til tynntarmen. Dette kan gi magesmerter, oppkast, forstoppelse og alvorlige fordøyelses- og tarmproblemer. Bruk av slankemedisiner øker risikoen for gastroparese med en faktor på nesten 4.
5. Økt risiko for tap av muskelmasse. Slankesprøytene tærer ikke bare på fettet – men også på musklene. Noen mister så mye som 20 til 30 % av muskelmassen.
6. Økt risiko for feilernæring fordi medisinen reduserer appetitten og dermed matinntaket. Merk at fedmeoperasjoner også gir økt risiko for underernæring og at mange derfor må ta kosttilskudd for å få i seg nok næringsstoffer.
7. Selv om medisinen har vært brukt av diabetes 2-pasienter i snart 20 år, vet vi lite om langtidseffekter hos de med «kun» overvekt og fedme. Diabetes 2 er dessuten en alvorlig sykdom med en rekke kjente konsekvenser (nyresvikt, svekket syn, amputasjon mm) – og Hari understreker at det er vanskelig å vite hva som er bivirkninger av GLP-1-analogene og hva som skyldes diabetes 2.
8. GLP-1-analoger påvirker ikke bare tarmen, men også hjernen (som har reseptorer for dette hormonet). Flere eksperter og forskere uttaler seg i boken og advarer om at medisinene kan påvirke belønningssenteret i hjernen på måter vi ikke har oversikt over.

I tillegg nevner Hari faren for at pasienter med diabetes 2 ikke får medisinen, fordi den er utsolgt (slik vi opplevde i Norge).

Dilemmaet til Hari – og alle med fedme (som ikke tilhører de 20 % metabolsk friske) – er, som en venn av ham påpeker i boken: Vi vet ikke langtidseffektene av slankesprøytene, men vi kjenner langtidseffektene av fedme (og de burde skremme vettet av flere enn Hari).

Boken erkjenner videre at slankesprøytene ikke løser de underliggende årsakene til overvekt og overspising – og at disse kan handle om noe mer enn mat og appetitt. Etter noen måneder med slankemedisin i kroppen, la Hari merke til at ikke bare magen, men også humøret ble flatere. Han er åpen om at han har overspist siden han var barn – og selv om slankesprøytene fjernet appetitten og dermed overspisingen, fjernet de ikke årsaken til at han overspiste. Og årsaken lå ikke bare i at den ultraprosesserte maten var designet for overspising og avhengighet … Hari skjønte at mat hadde vært en måte å regulere følelser – og at det er slik for mange.

Han tar også opp risikoen for at slankesprøytene er en våt drøm for alle med en spiseforstyrrelse. De gjør det enklere å sulte seg – og kan bidra til at folk blir sykere og flere dør.

På den andre siden: Enkelte studier viser at slankemedisinen ikke bare demper appetitten og matinntaket, men også andre avhengigheter (shopping, rus, gambling mm). Resultatene er imidlertid sprikende, og for fedmeopererte er det ikke uvanlig at er tidligere høyt matinntak erstattes med store mengder alkohol. I tillegg, skriver Hari, vil 17 % av fedmeopererte trenge psykiatrisk behandling for depresjon og/eller angst.

Hari sier det selv i starten av boken: De som håper på et svar med to streker under, vil bli skuffet. Som leser, ble vi langt fra skuffet – for en av bokens styrker er nettopp at Hari løfter frem så mange perspektiver.

For eksempel historien til Shelley Bovey, en britisk journalist og forfatter som var en av de første til å bevisstgjøre mobbing og diskriminering av overvektige – og at det måtte ta slutt. Alle fortjener aksept og respekt uansett kropp og vekt. Vi kunne ikke vært mer enig. Bovey kom likevel til et punkt hvor vekten begrenset livet og alt hun hadde lyst til å gjøre etter fylte 50, men da hun slanket seg 44 kilo (uten fedmeoperasjon eller slankesprøyter – kun med livsstil- og kostholdsgrep) fikk hun mye kritikk fra kroppspositivister. De mente at hun sviktet saken. Selv mener hun det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Både å redusere stigmatisering av overvektige og redusere overvekt. Begge deler er skadelige, og Bovey peker på kjærlighet og medlidenhet for å bli kvitt begge.

Selv om noen studier tyder på at slankesprøytene demper appetitten generelt – og på usunn mat spesielt, var ikke det Haris egen erfaring. Og han er åpen på at en del av dette kan skyldes vaner.

Selv om Hari ble mett raskere, fortsatte han å spise den samme, usunne maten han alltid hadde spist – på restaurantene han var vant til å spise. Han spiste bare mindre. I en alder av førtifire år hadde han aldri laget mat, utover å varme noe i mikroen en sjelden gang. Han bestemte seg for å lære å lage mat, og fikk hjelp av en venn. Sakte, men sikkert, begynte han å lage mat fra bunnen og spise sunnere.

Så tok han turen til Japan. Om du bare vil lese ett kapittel i boken, kan vi anbefale det siste: «Landet som ikke trenger Ozempic: Hva japanerne gjør riktig – og hvordan vi kan bli som dem». Wow! Japan har kun 3,6 prosent overvekt i befolkingen, mot 26 prosent i Storbritannia og 42,5 prosent i USA. Ifølge Folkehelseinstituttet, var det i Norge allerede i 2022 flere med overvekt eller fedme, enn normalvektige.[2] Om du tenker at det er lite myndighetene kan gjøre for å påvirke folks matvaner, er vi spente på hva du sier etter å ha lest om hva de gjør i Japan. Der har de tatt grep: Barna får servert næringsrik mat, laget fra bunnen av i barnehage og skole.De lærer om ulike matvarer, sammensetning av måltider og at det er klokt å spise seg 80 % mett. På arbeidsplassene starter dagen med trim, og alle ansatte må gjennom en årlig helsesjekk. Har vekten gått for mye opp, er både arbeidsgiver og arbeidstaker forpliktet til å jobbe for løsninger. Butikkene er fulle av rene råvarer av høy kvalitet, og Hari måtte lete før han fant noen ultraprosesserte varer innerst i en krok. Dette har de sikkert holdt på med i tusenvis av år, konkluderte Hari først. Men, nei – japansk matkultur er bygget opp etter andre verdenskrig – så her er det fullt mulig å følge etter.

«Tryllesprøyten» er en av de beste bøkene vi har lest på området, og vi håper at den når ut til et bredt publikum – inkludert helsemyndigheter og -politikere.

Lev vel – du fortjener å ha det bra!
Monika & Beate

[1] https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/slankemedisiner-med-sjokkokning-en-revolusjon/16739965/

[2] https://www.forskning.no/ntb-overvekt/nordmenn-flest-har-overvekt-eller-fedme/2048788

PS: Vi jobber for at så mange som mulig skal finne et kosthold og en livsstil som passer for seg og som gir overskuddet, helsen, kroppen – og livet – som alle fortjener å ha. Uten slankesprøyter og uten uønskede bivirkninger. Har du lyst på tips til hvordan du kan komme i gang med et sunt og godt kosthold? Her er noen muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Nyhetsbrev: Inspirasjon, tips og oppskrifter hver fredag - meld deg på
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Varig sunn & slank: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program
• 1:1 coaching og kostholdsveiledning - ta kontakt
• Retreat: Følg med i nyhetsbrev