Frykten for frukten

Er du skeptisk til å spise frukt? Det er flere av kursdeltakerne våre. Vi har fått spørsmål om hvor mye, er det egentlig sunt, er noe frukt bedre enn annen frukt, bør vi helst spise bær, er det ikke for mye sukker, trigger frukt cravings osv.

Det kan Beate kjenne seg igjen i. Monika har hatt et avslappet forhold til frukt (også). Riktignok har det hendt at hun har spist en klementin eller to for mye i adventstiden og har måttet minne seg selv på at «for mye av det gode, er for mye av det gode» når magen har blitt misfornøyd... Men likevel – det er et langt stykke derfra til den skepsisen Beate hadde da hun oppdaget anbefalingen om å spise en raus fruktporsjon både til frokost og lunsj. Hvordan kunne det være sunt og slankende?

Som barn elsket hun frukt. Hun vokste opp som nærmeste nabo til en stor hage med frukttrær og bærbusker på den ene siden og skogen med blåbær og markjordbær på den andre. Frukt og bær gikk ned på høykant fra knallhard kart som sved langt opp mot ørene på forsommeren, til overmodne plommer og epler utover høsten.

Så kom tenårene. Hun begynte å legge på seg og startet letingen etter kostholdsteorier som både var sunne og kunne holde kiloene i sjakk.

Det første regimet hun snublet borti var «Spis deg glad». Der skulle frukt kun spises på tom mage og ikke blandes med andre matvaregrupper. Frukten måtte ikke varmebehandles.

Det neste hun hev seg på var makrobiotisk kost som klassifiserer all mat på et yang-yin-spekter. Målet var å spise mat som var mest mulig i balanse (les: trykkokt brun grøtris). Frukt var veldig «yin» og skulle spises minst mulig og helst koke i flere timer (for å bli mer «yang»). Om man først skulle spise frukt, var anbefalingen å spise det som kunne dyrkes lokalt og kun når det var i sesong. Kroken på døren for banan, mango og ananas med andre ord.

Noen år senere ble hun overbevist om at hun hadde blitt allergisk mot candida (gjærsopp i tarmen). Dietten som skulle kurere henne foreskrev å kutte sukker i alle former (i tillegg til gjær og en rekke andre produkter). Også frukt var det for mye sukker i, men hun kunne til nød spise én frukt om dagen. Som regel ble det en most banan i havregrøten – og den måtte ikke ha noen brune prikker. Det hendte at hun gikk fra den ene matbutikken til den neste for å få tak i bananer som var innenfor.

Etter to runder med anti-candida diett, kom neste skudd for fruktbaugen fra lavkarbo. Som vanlig leste hun seg opp på kostholdsteorien og satte seg grundig inn i hva som var innenfor og utenfor. Frukt var i all hovedsak utenfor, og havnet i samme kategori som alle former for sukker, like ille som sjokolade og annet godteri. Man kunne til nød spise litt bær, og aller helst bringebær, for de var best i klassen i forhold til «glykemisk indeks».

Alle fordommene mot frukten gjorde at selv om hun etter hvert begynte å spise «vanlig» igjen, ble ikke frukt en del av det daglige kostholdet. Det var som om alle teoriene sammen satte frukt i et dårlig lys.

Noe av det kraftigste vi har for å styre det vi gjør, er det vi tror og tenker- overbevisninger, «sannheter» vi har samlet på, teorier som gir mening for oss, erfaringer over tid som blir til bevis for at noe stemmer…

Da Beate bestemte seg for å bli slank en gang for alle og ta utgangspunkt i måltidssammensetningene i metoden «Spis deg fri» («Bright Line Eating» på engelsk), stusset hun over de rause fruktporsjonene – til sammen 340 gram hver dag. Det stred mot alle teorier hun hadde prøvd opp gjennom årene.

Det satt langt inne å gi frukten en ny sjanse. MEN: hun var desperat og ville prøve noe nytt. Så hun moste banan til grøten på morgenen og skar opp et eple og la til noen druer til lunsjen.

Dette er hva hun erfarte:

• Oppsummert: Det gikk helt fint.
• Bonus: Hun ble mer mett og fornøyd. Det var deilig med en søt avslutning på lunsjen, og hun hadde sjelden søtsug resten av dagen.
• Frukten bidro på samme måten som grønnsakene: Det ble mer å tygge på – måltidet varte lenger, kjevene fikk jobbe, og hun rakk å legge merke til at hun ble mett.
• Om søtsuget meldte seg en sjelden gang etter middag – særlig i helgene da hun hadde vært vant til å ta noen sjokoladebiter, tok hun en liten fruktskål med mango, druer el.l. Det reddet kvelden – og kan anbefales.

Nå har hun blitt så glad i frukten at hun føler noe mangler til lunsj om hun ikke får frukt i salaten eller til dessert. En skikkelig frukt-fan med andre ord.

Er frukt sunt eller ikke? Som nevnt over er det mange ulike meninger om det. Vi har lært at eple (særlig skallet) er prebiotisk (=godt for tarmen) og frukt er generelt antiinflammatorisk (=betennelsesdempende) – spesielt jordbær, blåbær, kirsebær og appelsin.

En bok vi har hentet masse inspirasjon fra er «Cured» av Dr. Jeff Rediger. Gjennom boken ble vi kjent med Dr. Fuhrman sin «Aggregate Nutrient Density Index» (ANDI) der han har rangert en rekke matvarer etter næringsinnhold (til forskjell fra energi-innhold). Rangeringen er basert på en enkel formel: H= N/C (Helseindeks = Næringsinnhold delt på kalorier). Grønnsaker kommer desidert best ut (grønnkål troner på toppen med hele 1000 poeng), men frukt har høyere score enn kjøtt, fisk, flere belgfrukter, nøtter og korn. Jordbær er vinneren i fruktkategorien med 212 poeng – foran blant annet squash, tomat, selleri, isbergsalat og agurk.

Granateple, sitrusfrukter og bær øker blodsirkulasjonen, og frukt og bær som er sterke i fargen er proppfulle av antioksidanter. Bare for å nevne noe. Yuhuu!

De nye (og de gamle) kostholdsrådene anbefaler frukt og bær. Og vi har etter hvert funnet mange som er enige med dem: dr. Berit Nordstrand (“Omstart30”), dr. David Perlmutter (“Drop Acid”), dr. Mary Claire Haver (“The Galveston Diet”) og dr. Mindy Pelz (“Fast Like a Girl”) – for å nevne noen.

Alle kildene over anbefaler frukt og bær i begrensede mengder, inntil ca 300 g per dag. Som alltid gjelder vel prinsippet om at «for mye av det gode er for mye av det gode»…

Noen kursdeltakere har erfart at også frukt kan hindre dem i å nå målet. For å få i gang fettforbrenningen og øke insulinsensitiviteten, måtte de holde fingrene fra fruktfatet, bokstavelig talt. Det er også klokt å huske på at evolusjonsmessig hadde vi kun tilgang på frukt og bær en kort sesong på høsten. For mange fungerte det nok som for bjørnen: Frukten og bærene ga et fettlag å tære på gjennom en lang vinter… «Glukosegudinnen» Jessie Inchauspé er enig i at frukt og bær er bedre enn godteri og kaker (fordi frukt og bær inneholder fiber og mer næring), men hun minner om at fortidens bananer var mye mindre, fulle av frø og på langt nær så søte som de vi finner i butikken i dag. Dagens frukt er avlet frem for å være søtest mulig… Ikke rart bær i skogen gir langt lavere utslag på blodsukkeret enn butikkfrukt. Tipsene fra Glukosegudinnen er å spise søtt, inkludert frukten, til slutt i måltidene og spise den mest mulig hel (ikke most eller i en smoothie), for å ta vare på fibrene.

Om du er skeptisk til frukt kan du selvsagt begrense inntaket slik det passer for deg. Og selv om det ikke er fritt frem å spise så mye du orker av frukt og bær, har kanskje Beates historie inspirert til å gi frukten ny sjanse? 😉

Fruktig hilsen, 🍎🍌🍍🍊🍉🍓🫐
Monika & Beate

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Nyhetsbrev: Inspirasjon, tips og oppskrifter hver fredag - meld deg på
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Varig sunn & slank: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program
• 1:1 coaching og kostholdsveiledning - ta kontakt
• Retreat: Følg med i nyhetsbrev