Oss tapre kvinner imellom…


Oss tapre kvinner imellom…

Når vi snakker med venninner og andre kvinner i (og forbi) overgangsalderen, slår det oss at alle er så tapre! Om hetetoktene kommer tett som hagl, så går det likevel greit. På et vis. Andre kvinner har tålt dette før oss, og vi skal ikke være noe dårligere. Om vi ligger våkne halve natten, eller våkner dryppende av svette og må bytte både sengetøy og annet. Joda, det hangler og går. Disse muskel- og leddsmertene? Det er vel bare å trene annerledes? Og hjernetåken? Håper at ingen legger merke til at hukommelsen er på nivå med en gullfisk… Eller forresten: siste nytt er vel at gullfiskene har bedre hukommelse enn sitt rykte.

Hva holder oss tilbake fra å få hjelp mot plagene? Er det tapperhet? Er det frykt for hormonterapi? Er det overbevisninger om at plagene er innenfor normalen – og at det sikkert ikke finnes noe som funker, uansett? At andre, tross alt, har det verre? Er det manglende kunnskap om plager i overgangsalderen – og bøtemidlene som finnes?

Vi hadde håpet at overgangsalderen ikke skulle ramme oss. Og i vertfall ikke gi plager som reduserte energi og livskvalitet. Men kiloene krøp på som en badering rundt magen. Tanken om at det skyldtes hormonelle endringer, var helt fremmed for oss. Ekstrakiloene skyldtes vel at vi spiste feil og beveget oss for lite?

Her var det bare en ting å gjøre – å bruke endringskompetansen vår for å snu utviklingen! Resultatet? Et kosthold med masse grønnsaker og passe mye proteiner, fett og raskere karbohydrater. Med rom for utskeielser. Og joda, det fungerte helt strålende på baderingen! Men Beates hetetokter fortsatte, og Monikas søvnkvalitet og energinivå var i fritt fall. Det var først da vi forstod at her finnes en felles bakenforliggende årsak: Overgangsalder! Hvem skulle trodd?

Gradvis dårligere søvn, mindre energi – og masse hetetokter. En hukommelse som er mildt sagt hullete… Dette er jo ikke nøkler til gode liv for oss. Sånn vil vi ikke ha det. Det var bare en ting å gjøre: Å gå i research-modus og bruke endringskompetansen vår for å finne svar på hvordan vi kan få livene våre tilbake. Overgangsalder eller ei…

Vi er nå gjennom sju bøker om overgangsalder. I utgangspunktet var vi dypt (!) skeptiske til hormonterapi. Selv om korttidshukommelsen altså er så-som-så (et av mange symptomer på overgangsalder), så er langtidshukommelsen til tider som for elefanter. Vi husker godt mediesakene fra 2002 om hvor farlig hormonterapi skulle være. Med utgangspunkt i den overbevisningen, startet vi med å lete etter ytterligere tilpasninger av kosthold og livsstil for å bøte på overgangsplager.

Vi startet med «The Galveston Diet» av dr. Mary Claire Haver. Overraskelsen var stor da vi fant ut at vi allerede levde rimelig tett på anbefalingene hennes: 16:8 faste og et kosthold som gir 40% av energien fra fett, 20% fra proteiner og 40% fra grønnsaker, frukt og bær (og litt raskere karbohydrater innimellom). Fra dr. Haver (og flere) plukket vi opp at grønnsaker fra korsblomstfamilien er bra for hormonbalansen. Den største endringen ble at vi nå stort sett inkluderer grønnsaker fra korsblomstfamilien til alle måltider, som f.eks. litt rå kålrot først i frokosten, og blomkål, brokkoli eller kål av alle slag til lunsj og middag.

Deretter kastet vi oss over bøkene til dr. Mindy Pelz («The Menopause Reset» og «Fast like a Girl»). Dr. Pelz er nok best kjent som fasteguru, ikke minst for overgangskvinner. Hun foreslår et faste- og kostholdsregime etter syklus. Om det ikke gjør susen, har hun et helt arsenal av tiltak å teste ut. Det mest ekstreme (for oss) var tarmskylling med kaffe… Ja, hva skal vi si? Vi er vel i overkant nerdete og utforskende, men dette ble for mye, selv for oss… All honnør til alle kvinner som spiser og faster etter syklus og skyller tarmen med kaffe!

Som nevnt, ønsket vi i utgangspunktet å håndtere endringene som følger med overgangsalderen gjennom kosthold og livsstil. Men etter å ha lest bøkene til dr. Haver og dr. Pelz, var konklusjonen at vi trolig har hentet ut effektene vi kan fra kosthold, faste og trening.

Som nevnt var vi skeptiske til hormonterapi, men motivert for nok en runde research. Etter å ha lest «Menopause», «Preparing for the Perimenopause and Menopause» og «The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause» av dr. Louise Newson og «Oestrogen Matters» av dr. Avrum Bluming og PhD Carol Tavris, har vi byttet oppfatninger om hormonterapi. Ikke visste vi at så utrolig mange prosesser i kvinnekroppen er avhengig av østrogen: hjernefunksjon, hjerte og kar, beinfleksibilitet mfl. Visste du at årsaken til osteoporose for kvinner etter overgangsalder ikke er tap av kalsium og beinmasse, men at kollagenfibre som gjør knokler mer fleksible blir tynnere og sprøere? Og nei, det hjelper ikke å ta tilskudd av kalsium og vitamin D. Styrketrening styrker beinmassen før overgangsalderen, men ikke etter… (og det betyr selvsagt ikke at vi dropper styrketreningen – sterke muskler er bra å ha!). At kvinner er dobbelt så utsatt for å få Alzheimer’s som menn – i alle aldersklasser etter overgangsalderen hadde vi heller ikke hørt før. Eller at hormonterapi faktisk reduserer risiko for begge deler? Vi ante virkelig ikke!

Monika var raskt til fastlegen og ba om hormonterapi. Siden det er medisinmangel på så mye – blant annet på hormonplaster, ble det først en resept på piller med østradiol og progesteron. Kortversjonen er at det ikke fungerte for henne. Håpet var at pillene skulle gi bedre søvn og lavere stressnivå, men det motsatte skjedde – og her kan du lese mer om du ønsker (Stress i overgangsalderen?). Etter 9 dager kastet hun inn håndkleet, dro tilbake til fastlegen med en før- og etter-presentasjon med data fra pulsklokke-appen – og kom hjem med resept på hormonplaster. Etter en første bomtur, fant hun et apotek med hormonplaster i hyllen. Nå er hun i gang, og det fungerer mye (!) bedre enn pillene.

Og Beate? Gi henne noen dager til, og så får vi se…

Til alle kvinner der ute og som er (eller nærmer seg) midtveis i livet: Har det kommet til nye plager de siste årene? Se ikke bort fra at de er relatert til overgangsalder. Listen med mulige symptomer er nemlig lang som motorveibroen i Drammen.

Eksempler på symptomer (kilde: «Menopause» av dr. Louise Newson):

  • Vektoppgang
  • Hete- og kuldetokter
  • Nattsvette
  • Svimmelhet
  • Migrene og hodepine
  • Redusert konsentrasjon og hukommelse, hjernetåke
  • Lav motivasjon
  • Irritabilitet
  • Humørsvingninger
  • Depresjon
  • Angst
  • Søvnløshet
  • Fordøyelsesproblemer
  • Hårvekst i ansiktet
  • Tørr hud, kløe, akne
  • Rynker
  • Kribling under huden
  • Brennende følelse i munnen/ tørr munn
  • Endret luktesans
  • Tørre øyne
  • Tynnere hår
  • Sprø negler
  • Nålestikk
  • Lav libido
  • Ryggsmerter
  • Leddsmerter
  • Muskelsmerter/-stivhet
  • Osteoporose
  • Smerter i bryst
  • Tørre slimhinner
  • Smerter ved samleie
  • Må tisse hyppigere, smerter, inkontinens
  • Tann- og tannkjøttproblemer

Forresten kunne uregelmessige og store menstruasjonsblødninger også stått på listen.

Den gode nyheten: Det finnes hjelp å få! Du trenger ikke leve livet med en masse overgangsplager i årevis fremover. Det er ikke noe nederlag å få hjelp mot plagene. Du trenger ikke være så tapper.

Du fortjener så uendelig mye bedre!

Forresten har vi lært av dr. Bluming og dr. Newson at oppsiden av tilpasset hormonbehandling er mye (!) større enn vi hadde forestilt oss – og risikoen mye lavere enn medieoppslagene i 2002 påstod. I denne bloggen Er østrogen viktig? kan du lese mer.

Som alltid vet selvsagt du best hva som passer for deg. Vi er klar over at alle medikamenter har risiko for bivirkninger. Om du velger å teste hormonterapi, vær oppmerksom på din egen tilstand underveis. Finn løsninger som passer for deg og din kropp – og pass på at det fungerer for deg over tid.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra! 💃
Beate & Monika

.