Guide til overgangsalderen…

I denne bloggen oppsummerer vi det vi har lært fra dr. Louise Newsons bøker:

The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause
Menopause
Preparing for the Perimenopause and Menopause

Dr. Louise Newson er lege og en ledende ekspert på overgangsalder i Storbritannia. Slik har det ikke alltid vært. Da hun fikk migrene, kort lunte, hjernetåke, hetetokter og søvnløse netter var det datteren hennes som til slutt hintet om at det kanskje var overgangsalderen som hadde truffet dr. Newson. Siden den gang har hun startet sin egen klinikk for kvinner med overgangsplager, lansert en egen «Balance»-app, forsket og skrevet bøker. Og: fått livet tilbake. Hun er lidenskapelig opptatt av å hjelpe kvinner til bedre helse.

Påvirker ikke kjønnshormonene bare menstruasjonssyklus og sånn?

Nei, lang derifra. Det har kanskje vært den største overraskelsen for oss da overgangsalderen startet… Hetetokter hadde vi hørt om, men redusert søvnkvalitet og høyt stressnivå i kroppen? Listen med mulige effekter er mye lengre enn som så, noe vi kommer tilbake til senere i bloggen. Først litt om de ulike kjønnshormonene…

Østrogen

Østrogen er sentral for at kvinnekroppen skal utvikle seg til å kunne reprodusere. Kvinner har imidlertid østrogenreseptorer i hele kroppen, og østrogen spiller derfor en rolle på mange områder.

Østrogen er et samlebegrep for tre typer:

Østradiol: hovedformen for østrogen i kroppen i de reproduktive årene
Østron: den viktigste formen for østrogen etter overgangsalderen
Østriol: den viktigste formen for østrogen under svangerskap

Eggstokkene er hovedprodusent av østrogen, men binyrene produserer også i små mengder.

Østrogen regulerer menstruasjonssyklusen. Hormonet hjelper også til med å regulere energi, humør og kroppstemperatur, ivareta hjernefunksjon, hukommelse, hjerte og blodårer, stimulere beinvekst, opprettholde muskelstyrke og smøre ledd. For å nevne noe. Alle de ulike immuncellene har reseptorer for østrogen, og det finnes til og med østrogenreseptorer i lungene… Forskning har vist at lave østradiol-nivåer kan øke inflammasjon i kroppen. Passe nivåer av østradiol gjør at immunsystemet fungerer optimalt.

Follikkelstimulerende hormon (FSH)

FSH er et hormon produsert av hypofysen og som stimulerer eggstokkene til å produsere østrogen og til at eggcellene modnes.

Luteiniserende hormon (LH)

Hypofysen produserer LH ved eggløsning og gjør at eggstokkene slipper egg.

Progesteron

Progesteron blir produsert av eggstokkene, balanserer effektene av østrogen og blir gjerne kalt «avslappingshormonet». Hormonet dominerer den andre halvdelen av menstruasjonssyklusen, kontrollerer tykkelsen på livmorslimhinnen og hjelper til med å modne og ta vare på den under svangerskap. I tillegg er progesteron viktig for å redusere stressrespons, for immunsystemet, og for metabolismen ved å øke insulinfølsomhet og regulere blodsukker, redusere nivåer av LDL (det «farlige» kolesterolet) og triglyserider, og øke det gunstige HDL-kolesterolet. På toppen virker progesteron betennelsesdempende.

Testosteron

Testosteron er et viktig kjønnshormon både for kvinner og menn, selv om kvinner har lavere nivåer. Både eggstokkene og binyrene produserer testosteron. Testosteron bidrar til muskel- og beinstyrke, libido, velværefølelse og livslyst. Under og etter overgangsalderen kan testosterontilskudd for mange kvinner bidra til bedre humør, utholdenhet, libido (sexlyst) og hukommelse og mindre hjernetåke.

Overgangsalderen – kort oppsummert

Dr. Louise Newson snakker om perimenopause, menopause og postmenopause. På norsk sammenfatter vi de tre fasene i begrepet «overgangsalder», til tross for at de er ganske så ulike.

Perimenopausen

Under perimenopausen svinger nivåene på kjønnshormonene, samtidig som de synker over tid. De fleste kvinner starter i 40-årene, men for noen starter perimenopausen allerede i 20- årene. Varighet er typisk fire år. Det varierer også fra bare et par måneder og til mer enn 12 år – for så mange som en av 10.

Listen over mulige symptomer og plager når hormonnivåene svinger, er lang:

Symptomer knyttet til syklusen:

I starten kan syklusen endre seg ved at det blir kortere eller lengre mellom menstruasjon, eller at blødningene blir større eller mindre

Kvinner med PMS kan få kraftigere symptomer, som humørsvingninger og ømme bryster

Vektoppgang

Magesmerter, oppblåsthet, irritabel tarm, forstoppelse og diare

Sure oppstøt

Pusteproblemer, hjertebank og urolig hjerte

Nattsvette og hete- og kuldetokter, gjerne er kombinert med pusteproblemer, svimmelhet eller hjertebank

Svimmelhet, migrene og hodepine

Lav motivasjon, irritabilitet og humørsvingninger, depresjon og angst – og til og med selvmordstanker

Søvnløshet

Tørr hud, kløe, akne, rynker, hårvekst i ansiktet

Brennende følelse i munnen/ tørr munn, dårlig ånde, redusert munn- og tannhelse

Endret smaks- og luktesans

Tørre øyne, tynnere hår og sprø negler

Kribling under huden, følelse av nålestikk

Ryggs- og leddsmerter, muskelsmerter/-stivhet, osteoporose

Smerter i bryst

Tørre slimhinner, smerter ved samleie og lav libido

Problemer med hørselen: tinnitus er faktisk et vanlig symptom, tap av hørsel

Overaktiv blære, smerter, inkontinens, vaginal prolaps, urinveisinfeksjoner

I boken «The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause» forklarer dr. Newson hva som er årsakene til symptomene. Kort sammenfattet skyldes det at vi har reseptorer for kjønnshormoner i hele kroppen. Kjønnshormonene spiller altså en viktig rolle i (overraskende) mange prosesser, og når hormonene mangler dukker symptomer gjerne opp. I tillegg gir manglende kjønnshormoner stress i kroppen og påvirker nivåene på stresshormonene kortisol og adrenalin. Det kan bidra til ytterligere forsterkning av symptomer, for eksempel knyttet til fordøyelse.

Konsekvenser

Dr. Newson referer til at mange kvinner i overgangsalderen forteller om skrantende forhold. En undersøkelse blant flere enn tusen kvinner som hadde gjennomgått samlivsbrudd i overgangsalderen avdekket at:

Flere enn 7 av 10 kvinner mente i ettertid at overgangsalder var årsaken til bruddet
Nesten 7 av 10 fortalte om økt grad av mishandling og krangling
Nesten 8 av 10 fortalte at symptomene deres var en belastning for barna og/eller familielivet
Bare 3 av 10 var blitt tilbudt hormonterapi for å redusere symptomene, til tross for at det hadde vært den beste behandlingen
Av de som ikke var tilbudt behandling, mente 7 av 10 at hjelp mot plagene ville ha vært en positiv bidragsyter for å unngå samlivsbrudd.

I boken «Menopause» refererer dr. Newson til en britisk spørreundersøkelse blant nesten 3000 kvinner i overgangsalderen. Her er noen av resultatene:

66% hadde fått tilbud om antidepressiver istedenfor hormonterapi

20% hadde blitt sendt til spesialistundersøkelser (f.eks. scanning og hjerteundersøkelse) for plager som trolig var relatert til overgangsalder

Bare 28% hadde fått profesjonelle råd om livsstilsvalg relatert til overgangsalder

10% hadde vurdert å slutte i jobben sin pga symptomer.

Menopause og postmenopause

Definisjonen på menopause er at det har gått 12 måneder etter siste menstruasjon[1]. Postmenopause er fra menopausen og livet ut, og i denne fasen produserer kroppen lave nivåer av kjønnshormoner. Vanlige symptomer er tynne/tørre slimhinner, mindre sexlyst og urinlekkasje, og i denne fasen er kvinner mer utsatt for benskjørhet, hjertesykdom, Alzheimers, Parkinson mm.

Hormonterapi – eller ikke?

Dr. Newson behandler temaet hormonterapi grundig i alle de tre bøkene hennes vi har lest – og ekstra grundig i «The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause». Hun oppsummerer hva hormonterapi er, fordeler og mulige risikoer – og gir praktiske råd, alt med grundige henvisninger til forskning.

Her er en kort oppsummering:

For de aller fleste kvinner oppveier fordelene risikoen ved å ta HRT

HRT forebygger bl.a. benskjørhet, hjerte- og karsykdom, demens, diabetes, tarmkreft

Nyere forskning viser ikke økt fare for brystkreft

Piller gir noe økt risiko for blodpropp og høyt blodtrykk

Velg hormonterapi som er såkalt «bio-identisk»

Rådfør deg med fastlegen, gynekolog eller en spesialist du har tillit til.

Vi har merket oss at anbefalingene fra dr. Newson sammenfaller med anbefalingene til dr. Avrum Bluming i «Oestrogen Matters» - som du kan lese mer om i bloggen Er østrogen viktig?. I likhet med dr. Bluming, viser hun til forskning som avviser farene ved hormonterapi som ble slått stort opp i nyhetene i 2002. Newson mener videre at det er trygt å fortsette med hormonterapi livet ut.

Om risiko for blodpropp og slag skriver hun at røyking, overvekt eller blodpropp tidligere i livet øker risikoen for blodpropp betydelig mer enn hormonterapi. Samtidig peker hun på at østrogen i tablettform gir en økning i risiko. En slik økning finner du ikke for østrogen via plaster, gel eller spray. Østrogen via plaster, gel eller spray blir tatt opp i blodet direkte uten å gå via leveren som produserer koagulasjonsfaktorer, og er trygg også for kvinner som har hatt blodpropp tidligere.

Om risiko for brystkreft sier dr. Newson at den eneste sorten hormonterapi som har en liten økning i risiko er den som kombinerer østrogen med eldre, syntetiske typer progestogen. Hormonterapi med mikronisert progesteron (f.eks. hormonspiral), som er kroppsidentisk, har vist seg ikke å gi økt risiko for brystkreft. I tillegg finnes det studier som viser at kvinner som går på hormonterapi faktisk har lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som aldri har tatt slik terapi.

Tips fra dr. Newson

Fra bøkene hennes har vi notert oss følgende tips:

Før dagbok over symptomer om du mistenker at perimenopausen har meldt sin ankomst
Plager i overgangsalderen går gjerne i arv: snakk med mor og/eller andre kvinner i familien om hva de har opplevd
Vær åpen mot barna: det er ikke uvanlig at mor er i overgangsalderen samtidig som barna er i puberteten…
Søk hjelp mot plager: Forskning viser at effekten av hormonterapi på fremtidig helse er bedre jo tidligere den starter i perimenopausen. Samtidig mener dr. Newson at ingen er for gamle til å vurdere slik terapi, og at fordelene er større enn risiko for de aller fleste kvinner.

Her er spørsmålene hun foreslår at kvinner i overgangsalderen stiller seg selv:

Har jeg symptomer som påvirker hverdagen min?
Hvordan vil jeg ta vare på helsen min inn i alderdommen?
Er jeg bekymret for helsen min fremover?
Hva er hovedårsakene til at jeg evt. ønsker å starte med hormonterapi?
Finnes det helseproblemer i familien som jeg bør passe på, som f.eks. migrene, blodpropp eller brystkreft?
Har jeg fremdeles livmor? (I så fall må hormonterapi inkludere progesteron for å unngå økt risiko for kreft i livmoren)
Om jeg ønsker hormonterapi: Hva vil kunne passe for meg? Plaster, spray eller gel, osv.

Dr. Newson har også tips om vanlige symptomer i starten når kvinner går i gang med hormonterapi:

Blødninger, som vanligvis vil gi seg etter et par uker. Om det vedvarer i mer enn tre måneder råder hun til å ta kontakt med lege.
Ømme bryster – som også vanligvis vil roe seg med tiden. Om ikke, så foreslår hun å teste andre typer eller doser av hormoner.
Oppblåsthet: Progesteron eller syntetisk progestogener kan gi oppblåsthet - og det roer seg også vanligvis over tid.
Nedstemthet er ikke uvanlig de første ukene for dem som tar progesteron. Hvis ikke det går over, råder dr. Newson til å endre type progesteron.

Livsstilsvalg

Selv om dr. Newson peker på hormonterapi som et godt alternativ mot plager i overgangsalderen, så peker hun i tillegg på livsstilsgrep som å:

Å trene for å utløse endorfiner om du f.eks. føler deg nedstemt eller rastløs, samtidig som du holder kroppen ved like. Hun peker på viktigheten av styrketrening, og selv har hun hatt stor glede av yoga – som også fungerer bra som avspenning og stresshåndtering.
Å velge et sunt kosthold som gir deg næringsstoffene du trenger og reduserer inflammasjon.

Hun peker også på mulighetene for å redusere stress vha. kognitiv adferdsterapi, mindfulness osv. Det er også verdt å nevne at dr. Newson fraråder antidepressiver mot plager i overgangsalderen.

Helt til slutt …

Listen med mulige symptomer og plager i overgangsalderen er lang – og bare noen få av dem var (ille) nok til å få oss til å lete etter løsninger. Med nyhetsoppslagene fra 2002 friskt i minne var vi mildt sagt skeptiske til hormonterapi i utgangspunktet. (Haha – der har du oss: korttidshukommelsen er på gullfisknivå, mens nyhetssaker som er mer enn 20 år gamle: de husker vi! Og forresten: Nei, vi skal ikke snakke stygt om gullfisk. Hukommelsen deres er bedre enn sitt rykte!)

I utgangspunktet var vi derfor mest interessert i hvordan kosthold og livsstil kunne hjelpe mot plagene. Etter å ha lest bøkene om dette fra dr. Mary Claire Haver («Galveston Diet») og dr. Mindy Pelz («Menopause Reset» og «Fast Like a Girl») testet vi følgende:

Kosthold inkl hensynta intoleranser

Delvis faste

Stressmestring inkl pulsklokke (vi har hatt med oss en lang rekke strategier for stressmestring gjennom store deler av livet)

Trening

Resultatet: Beates hetetokter var stadig like plagsomme, og Monikas søvn ble gradvis dårligere og stressnivå stadig høyere. Konklusjonen var at vi ikke kom i mål ved hjelp av listen over. Dr. Pelz går mye lengre i sine forslag til hva som er mulig å gjøre, og vi har ikke testet akupunktur, detox, infrarød sauna, tarmskylling (med kaffe!), spise og faste iht syklus, isbading osv.

Bøkene fra dr. Newson («The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause», «Menopause» og «Preparing for the perimenopause and Menopause») har sammen med «Oestrogen Matters» (dr. Avrum Bluming og PhD Carol Tavris) fått oss til å endre oppfatning av hormonterapi.

I tillegg til det vi har oppsummert i denne bloggen skriver dr. Newson i «The Definitive Guide to the Perimenopause & Menopause» om en rekke problemstillinger rundt overgangsalder, som mental helse, hud og hår, tidlig overgangsalder (inkl som følge av kirurgi), kreft, hvordan snakke om overgangsalder, trening, kosthold, og arbeidsplass. Boken er grundig, og vi anbefaler den på det varmeste til deg som vil vite mer. Vi anbefaler også «Menopause» og «Preparing for the Perimenopause and Menopause» som er litt kortere og dermed raskere å lese…

Du finner alle bloggpostene om overgangsalder her.

[1] Norske kvinner er typisk mellom 45 og 55 år gamle ved menopause ifølge Overgangsalder (menopause) - Helsenorge

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som er gunstig i overgangsalderen og som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program