Alzheimerkuren: Er det mulig å forebygge og kanskje til og med reversere Alzheimers sykdom?

Alzheimerkuren: Er det mulig å forebygge og kanskje til og med reversere Alzheimers sykdom?

Det trodde ikke vi, men etter å ha lest «Alzheimerkuren - Hvordan forebygge og reversere Alzheimers sykdom» av professor Dale E. Bredesen, har vi faktisk endret oppfatning!

I starten av april deltok vi på en konferanse i regi av Tunsberg Medisinske Skole. En av mange, spennende poster på programmet var Iver Mysteruds foredrag om Alzheimers. Et av budskapene vi merket oss fra «Oestrogen Matters» (dr. Avrun Bluming og PhD Carol Travis), var at kvinner fra overgangsalder har dobbelt så høy risiko for å få Alzheimers sykdom og demens som menn har. Det gjaldt ikke bare for de eldste aldersgruppene, men for hvert eneste årskull. I etterkant har vi lest to ferske bøker på temaet, «Alzheimerkuren» skrevet av professor Dale E. Bredesen, som denne bloggen handler om, og «Håp ved demens og Alzheimers sykdom» av Iver Mysterud selv.

Dr. Dale E. Bredesen er forsker og professor i nevrologi ved University of California, og han har forsket på Alzheimers sykdom siden 1989.

Dr. Bredesen viser hvordan Alzheimers-forskningen har kommet til kort til tross for alle milliardene som er brukt på å finne legemidler. Dette skyldes at årsakssammenhengene bak Alzheimers er komplekse med mange faktorer som påvirker, ifølge Bredesen. Han sammenligner årsaksbildet med et tak med 36 hull. Et legemiddel, skriver han, kan kanskje håndtere ett eller noen få av disse hullene, mens alle de andre hullene gjør at effektene av legemiddelet uteblir.

Boken forklarer lettfattelig hva Alzheimers sykdom er. Visste du at Alzheimers oppstår fordi hjernen prøver å beskytte seg mot trusler fra inflammasjon, mangel på næringsstoffer og andre substanser som hjernen trenger, eller forgiftning? Inflammasjon kan være forårsaket av f.eks. infeksjon eller kosthold, og forgiftning kan skyldes tungmetaller, biotoksiner fra f.eks. muggsopp eller eksponering fra andre giftstoffer. Hver av disse tilsvarer en type Alzheimer, og de kan også opptre i kombinasjon med hverandre. Dette var nytt for oss.

Dr. Bredesen forklarer hvordan Alzheimers er resultatet når biokjemiske prosesser som bryter ned og bygger opp hjerneceller og nevroner kommer ut av balanse. Han viser også hvordan ulike genkombinasjoner gir høyere risiko. Som han skriver: «Etter 28 år med suicidale celler og hjernekrympende gener og forvirrede fruktfluer og glemsomme, genmanipulerte mus, har vi for første gang et rasjonelt molekylært bilde av hva Alzheimers sykdom egentlig er.» Vi finner det oppløftende og lovende at kunnskapsfronten har kommet så langt som boken viser, blant annet med gode illustrasjoner.

Basert på kunnskapen om bakenforliggende årsaker, foreslår Bredesen og hans kollegaer et program kalt ReCODE. ReCODE tar utgangspunkt blant annet i biomarkører og andre indikatorer som er typisk for hver av de tre typene Alzheimer.

I del 3, den mest omfattende delen av boken, forteller forfatteren om hvordan vurdere tilstanden til Alzheimerspasienter og tilpasse behandlingen gjennom ReCODE-programmet. Er det umulig å behandle Alzheimers, trodde du? Det trodde vi også, og boken har altså fått oss til å endre oppfatning. Den så vi ikke komme!

Siden utgangspunktet er at Alzheimers kan skyldes en kombinasjon av (så langt) 36 kjente, mulige årsaker, så er ReCODE-programmet bredt.

I boken beskriver forfatteren de relevante biomarkørene og gir toleransegrensene for å forebygge, reversere eller stabilisere Alzheimers. Her er noen eksempler:

  • Homocystein (høye nivåer er koblet til Alzheimers, hjerte- og karsykdom og noen former for kreft) bør være under 7 mmol/l.
  • Vitamin B6, B12 og folat (nødvendig for å holde nivået på homocystein nede): B6 bør være mellom 60 og 100 mg/l, B12 bør være mellom 500 og 1500 pg/ml og folat bør være mellom 10 og 25 ng/ml.
  • Høye nivåer på insulin og blodsukker er to av de viktigste risikofaktorene, og fastende insulin bør være lavere ann 4,5 mIU/l, HbA1c bør være lavere enn 5,6% og fastende blodsukker mellom 70 og 90 mg/dl.

I tillegg foreslår dr. Bredesen optimale verdier for en rekke andre vitaminer, hormoner (inkl. østrogen, progesteron og testosteron), metaller og kolesterol. For kolesterol merket vi oss at forfatteren er på linje med det Hexeberg-legene skriver i «Nytt blikk på kolesterol». Vi synes også det er spennende at forfatteren peker på sammenhengen mellom mangel på kjønnshormoner og Alzheimers, i likhet med dr. Avrun Bluming og PhD. Carol Tavris i «Oestrogen Matter». Hormonterapi er derfor også en del av ReCode-programmet for pasientene som kan ha nytte av det.

Kort oppsummert består ReCode-programmet av:

  • Et anbefalt kosthold kalt Ketoflex 12/3. Kostholdet er bygget rundt et moderat inntak av karbohydrater og mild ketose, nattfaste på 12 timer og minimum 3 timer fra dagens siste måltid til leggetid.
  • Fysisk trening: Aerobic og styrke, 30-60 minutter, 5-6 ganger i uken.
  • Søvn: 7-8 timer, ev. med støtte fra melatonin og tryptofan.
  • Stressreduksjon: Meditasjon, yoga, musikk, puste med mellomgulvet.
  • Hjernetrening: 30 minutter 3 ganger i uken, eller mellom 10 og 20 minutter 5-6 ganger i uken.
  • Avhengig av biomarkørene og indikatorene som gjelder for den enkelte, så foreslår programmet kosttilskudd, urter, avgiftning, spesifikke antibiotika eller antiviraler (ved infeksjon) eller å redusere eller kutte medisiner som svekker kognitive funksjoner (f.eks. statiner, PPI, benzodiazepiner osv).

Vi synes det er kjempespennende at kosthold, trening, søvn og stressreduksjon inngår i programmet: Det gir mening for oss, og det er i tråd med funnene til dr. Jeff Rediger i «Cured» der han oppsummerte fellesnevnerne for mennesker som ble mirakuløst friske fra tilsynelatende uhelbredelige diagnoser.

Noen kommentarer om Ketoflex-kostholdet: Dr. Bredesen anbefaler grønnsaker og frukt som vi ser at ligger høyt på ANDI-skalaen og er rikere på næring enn energi, som f.eks. grønnsaker fra kålfamilien og bladgrønnsaker. Videre anbefaler han probiotisk og prebiotisk mat og grønnsaker som inneholder svovel (f.eks. løk). Han anbefaler også inntak av villfanget fisk og økologiske egg. På listen over matvarer han fraråder står sukker og mat med raske karbohydrater, korn, gluten, melkeprodukter, bearbeidet/ultraprosesser mat, fisk som er høy på kvikksølv (tunfisk, hai og sverdfisk), og frukt med høy glykemisk indeks. Noen matvarer anbefaler han å spise sjeldnere, som grønnsaker med mye stivelse (f.eks. poteter, mais, erter og gresskar), belgplanter, grønnsaker fra nattskyggefamilien, frukt og bær med lav glykemisk indeks, økologisk kylling, økologisk kjøtt fra beitedyr, vin og kaffe.

Forfatteren deler i boken historier om pasienter med ulikt utgangspunkt, hva pasientene gjorde og resultatene – som vi altså finner oppsiktsvekkende.

Vi fant boken lettlest og lærerik og anbefaler den på det varmeste. Boken gir håp, og ja, vi er overbevist om at ReCODE har noe for seg.

Boken inneholder for øvrig navn på norske leger som er sertifiserte ReCODE-behandlere:

Vi ville ikke bli overrasket om dr. Dale E. Bredesen og hans team etter hvert får Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med Alzheimers.

Alt det beste,
Beate & Monika

Du finner en samlet liste med bokreferanser og lenker til blogger om disse her. 

.