Brødet er ikke som det var…

Vi XLO-damene er så gamle at vi husker brødet i det forrige årtusen. Skorpene var sprøe og harde. Iherdig tygging gjorde dem først seige og etter langt om lenge og lengre enn langt, mulig å svelge. Det var ikke uvanlig at småbarna gjemte unna skorpene i skuffer og skap for å slippe å spise dem… Samtidig var all tyggingen garantert bra for både utvikling av kjeven (og forebygging av senere bitt-problemer som krever tannregulering) – og ikke minst for fordøyelsen. Og kroppen rakk å legge merke til når vi var mette. Det tar jo som kjent ca 20 minutter…

Vi vet ikke hva bakerne hadde i brødene, den gangen. Det vi vet, er at brødene lignet på dem vi bakte hjemme, både i konsistens og smak. Trolig var innholdet i bakerens og hjemmebakt brød, rimelig likt.

Sånn er det ikke lenger, dessverre.

I gjennomsnitt spiser vi nordmenn halvannet brød i uken. Professor Simon Nitter Dankel (Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen) er en av mange som peker på at brødet i dag inneholder mye salt og raske karbohydrater (dvs. sukker og stivelse) og lite fiber. De raske karbohydratene, gir rask blodsukkerstigning og deretter -fall. Og da blir vi sultne igjen… Blodsukker-berg-og-dalbanen følges av høyere insulinnivåer. Så lenge insulinnivået er høyt, forbrenner ikke kroppen fett. Her er det mange altså mange feil på en gang…

Brødet sender altså blodsukkeret på heisatur, og etter noen brødskiver til frokost er det ikke det minste rart at vi er superklare for noen nye, raske karbohydrater til lunsj! Det er ren biokjemi – har vi lært fra bl.a. dr. Robert Lustig (se bloggene: Blir vi «hacket» av ultraprosessert mat og drikke? og Skyldes overvekt hormonell ubalanse?).

Hva inneholder brødet i butikken?

På www.oda.no, fant vi innholdsfortegnelsene for en rekke brød. Da vi tok en rask sjekk, fant vi at ingredienslistene så til forveksling like ut for de forskjellige brødene. Det er helt i tråd med budskapene fra den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson (blogg: Kjenner du til «Den hemmelige kokken»?) og dr. Chris van Tulleken (blogg: Er ultraprosessert mat den største synderen?). Brødene som inneholder litt ekstra rug eller havre, blir rug- eller havre-brød, og er det solsikkekjerner, så blir brødet et «solsikkebrød».

Her er ingredienslisten for dansk rugbrød (som faktisk ikke har den lengste listen):

Vann, sammalt RUG (21,2%), solsikkekjerner, kuttet RUG (13,6%), HVETEMEL, brune linfrø, BYGGMALTEKSTRAKT, salt, gjær, tørket surdeig av HVETE, HVETEGLUTEN, emulgator (E 471, E 472e), melbehandlingsmiddel (E 300), enzym (amylase, hemicellulase), starterkultur.

Her er til sammenligning ingrediensene i en variant av hjemmebakt rugbrød:

Rugmel, vann, kefirmelk, hvetemel, gjær, salt.

I denne bloggen finner du oppskriften.

De fleste industribrødene vi sjekket, hadde altså vann som ingrediensen det var mest av. Hm, kanskje ikke så rart at brødet går i oppløsning i munnen med et minimum av tygging? Som altså ikke er bra for verken kjevene eller metthetsfølelsen.

Alle brødene vi sjekket hadde tilsatt ekstra hvetegluten (som mange ikke tåler, uten å vite om det, og som driver betennelse i kroppen generelt har vi lært fra Hexeberg-legene og boken deres «Nytt blikk på autoimmun sykdom»). For ikke å glemme emulgatorer: I boken sin «Ultraprosessert», viser dr. Chris van Tulleken (Er ultraprosessert mat den største synderen? (xlosunnogslank.no)) til forskning der to emulgatorer i lave doser over 12 uker ga mus inflammatorisk tarmsykdom og vektøkning og gjorde at noen av dem var på god vei mot diabetes type 2. Hm. Det er som vi kan mistenke at industribrødet er en viktig bidragsyter til utviklingen vi ser av overvekt, metabolsk syndrom og diabetes type 2 i Norge (se bloggen Utvikling i kosthold og helse: Hvor er vi på vei?).

Er du kjempeglad i brød og ønsker deg et sunnere alternativ i butikken? Da har Oda ett alternativ til deg, nemlig økologisk speltbrød. Det har denne ingredienslisten:

SPELTMEL sammalt økologisk (35,4%), vann, SPELTMEL økologisk (11,8%), solsikkekjerner økologisk, økologisk SPELTFLAK (7,5%), BYGGMALT økologisk, potetflak, salt, gjær.

Vi har ikke byggmalt og potetflak i egne kjøkkenskap, men ingredienslisten er likevel forlokkende kort. Og brødet er altså uten ekstra hvetegluten, emulgator og andre tilsetningsstoffer. Det er ikke så ofte vi spiser brød, men vi har lagt merke til at økologiske brød og rundstykker metter mye bedre enn det ultraprosesserte brødet.

Klar for å teste ut alternativer til industribrød-frokost?

Her er noen alternativer for deg:

1. økologisk brød (de har generelt ingredienslister som ligner det du finner i kjøkkenskap hjemme)
2. frø- eller andre knekkebrød uten tilsetningsstoffer (sjekk ingredienslisten)
3. havre- eller byggrøt (varm eller laget i kjøleskap)
4. hjemmelaget brød eller knekkebrød
5. og selvsagt frokoster som ligner det vi spiser til middag (f.eks. omelett eller middagsrester).

For alternativene 1 til 4 over, anbefaler vi grønnsaker først. Det gjør at blodsukkerstigning og -fall blir langsommere, slik at du holder deg mett og fornøyd lengre og unngår blodsukkerdropp med sult, søtsug og andre cravings.

Delvis faste, der frokosten utgår, er også et alternativ. Delvis faste gjør at tarmen får en hvileperiode og at kroppen får en periode med lavere insulinnivå slik at den faktisk kan forbrenne fett.

Er du klar for å teste og finne ut om noen av alternativene over kan passe for deg? Og bidra til et sunnere liv – både i direkte og overført betydning?

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Beate & Monika

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program