Passe stressa? Og om ikke, klar for å ta grep?

Ole Brumm-filosofi er sterkt undervurdert, tenker vi. Ett av favorittsitatene våre er at «for mye av det gode, er for mye av det gode». Det gjelder overraskende ofte, og hvem vet, kanskje til og med alltid?

Ikke minst gjelder det for stress. Vi har aldri tenkt at mye stress er spesielt sunt, og samtidig synes vi det er spennende å vurdere – og belyse - overbevisningene våre fra mange sider.

Overbevisningene våre om stress teller…

En tidlig AHA-opplevelse om stress og effekten av stress, fikk vi fra dr. Kelly McGonigal og hennes TED-presentasjon "How to make stress your friend" fra 2013. Vi anbefaler den på det varmeste. Kort oppsummert: McGonigal hadde i sine forsøk funnet at overbevisningene deltakerne hadde bestemte om stress var sunt eller usunt. Det ga perfekt mening for oss – som mener at effekten av overbevisninger (og alt annet vi tror er «sant») er sterkt undervurdert. En spoiler til: De deltakerne som valgte overbevisninger om at stress gjorde dem mer årvåkne og klar for en utfordring (som er sant) og at de hadde alt som skulle til for å mestre stresset, fikk rett i begge deler. Også dr. Alia Crum har vist det samme gjennom sine studier. Se feks hennes TEDx-presentasjon fra 2014: «Change your mindset – change the game».

Biokjemi teller også…

I løpet av sommeren 2024 leste vi tre bøker fra dr. Robert Lustig, endokrinolig (dvs spesialist innenfor hormoner) og barnelege (hm, kanskje årsaken til at han skriver både pedagogisk og underholdende?).

I bloggen vår "Blir vi hacket av ultraprosessert mat og drikke?" oppsummerer vi boken hans «Hacking of the American Mind». Dr. Lustig hevder at tre grunnleggende biokjemiske stier i menneskekroppen kan forklare de fleste menneskelige følelser. Intet mindre. Den første er motivasjons- og belønningsstien, der dopamin sørger for motivasjon og endogene opioide peptider (EOP-er) for belønningen. Den andre stien, drevet av serotonin («lykkehormonet»), kaller dr. Rustig for tilfredshetsstien. Og den tredje stien, er altså stress-frykt-minne-stien.

Kroppene våre er bygget får å tåle midlertidig stress, påpeker dr. Lustig. Kamp-flukt-frys-strategien ligger i bunn for å sikre at vi overlever. Kortisol, stresshormonet, er kanskje det viktigste av alle hormonene våre. En kortisoltopp er bra for oss. Den gjør oss årvåken, forbedrer hukommelse og immunfunksjon, og sørger for økt blodsukker som gir energi til muskler, hjerte og hjerne. Akkurat som dr. McGonigal fortalte noen av deltakerne i eksperimentene sine…

Kroppen er designet for kortvarige, små kortisoltopper i stressende situasjoner. Men i våre dager lever de aller fleste med kronisk stress. Hva betyr det for helsen? Forskning forteller at det er en sammenheng mellom ulike former for stress, forhøyede kortisolnivåer, depresjon og sykdom, ifølge dr. Lustig. I tillegg fungerer fremre pannelapp dårligere når kortisolnivået er høyt, og evnen til å regulere adferd bevisst blir redusert. Amygdala, senteret for stress og frykt, overtar styringen, og den opererer uten bevisst kontroll.

…og da var vi jammen meg tilbake til «dramatriangelet»…

Psykiateren Stephen B. Karpman traff altså bra med sin «dramatriangel»-modell allerede i 1968. Han beskriver dynamikken som at et problem setter offeret i frykt som gjør at offeret automatisk reagerer med kamp, flukt eller frys. Akkurat som dr. Lustig beskriver i stress-frykt-minne-stien.

Den som velger, har muligheten for å velge…

…også når stresset tar oss. Selv om vi har en autopilot som vil sette oss i drama i møte med stress, så har vi muligheten for å trekke pusten og bevisst velge hvordan vi vil agere. Vi kan velge å være det David Emerald kaller en «skaper» (som et alternativ til et «offer»). Skaperen tar problemet som en utfordring å overvinne, finner ut hva hun ønsker å oppnå, og gjør deretter jobben som skal til for å komme dit.

Du finner en egen blogg om drama- og skaperdynamikk knyttet til mat, spising, kropp, helse osv her.

Hva med den som lever i kronisk stress?

Kanskje er det enklere å velge skaperdynamikk som alternativ til dramadynamikk for stresstopper enn når stresset er kronisk og minner mest om en livsstil – eller vane? Men for den som generelt er sliten, irritabel, deprimert eller sliter med søvn, kan det kanskje være en ide å titte på stress-kortet og lete etter stressreduserende alternativer?

Tips for bedre stressmestring…

Som alltid er det vi kommer med tips – og du kan velge å teste det som passer for deg:

1. Velg overbevisningene dine om stress med omhu, som f.eks. at
   1. Stress gjør deg årvåken og klar for å mestre utfordringer
   2. Du har alle ressursene du trenger for å mestre utfordringene – i deg og rundt deg

1. Velg bort – eller endre – rammene som stresser deg
   1. Hvilke rammer i livet stresser deg? Har du f.eks. en jobb du mistrives i, en partner eller venner som stjeler energi fra deg osv.?
   2. Hvilke kan du velge bort?
   3. Hvilke kan du endre?

1. Når du oppdager at du er i ferd med å gå i kamp, flukt eller frys, still deg spørsmålene:
   1. Hvordan ønsker jeg egentlig å ha det?
   2. Hva kan jeg kan gjøre for å komme dit?
   3. Og finn deg eventuelt en «coach» som kan støtte deg, heie på deg – og påminne deg om at du har alle ressursene du trenger for å fikse det…

1. Velg deg noen stressreduserende aktiviteter som passer deg, som f.eks.
   1. Yoga, meditasjon eller mindfulness
   2. Trening av alle slag
   3. Turer i naturen
   4. Tid med dem du er glad i
   5. Hobbyer som setter deg i en tilstand av flyt og tilstedeværelse

Oppsiden av bedre stressmestring…

Et liv med passe mye stress – og som vi mestrer, er jo klart et bedre liv. Og: det er en sammenheng mellom forhøyede kortisolnivåer, økt blodsukker og økt insulinnivå. Insulin er (som kjent) energilagringshormonet i kroppen, og det er en sammenheng mellom langvarig stress og overvekt og helseutfordringene som følger med. Den som reduserer stressnivået, kan altså redusere blodsukker og insulinnivå også – og både gå ned i vekt og redusere helsebelastninger på kroppen.

Men ikke nok med det… Da vi leste boken «Cured» av dr. Jeff Rediger for noen år siden, fikk vi virkelig øynene opp for hva som er mulig å oppnå med stressmestring, kosthold – og spille på lag med seg selv. Han fant nemlig ut at dette var fellesnevnerne blant mennesker som hadde blitt «mirakuløst» friske fra tilsynelatende uhelbredelig sykdom. Her finner du bloggen vår om "Cured".

Et liv med stress du mestrer i passe mengder, er altså både kjempesunt – og kan altså være slankende også… To fluer i en smekk, altså. Minst.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Beate & Monika

P.S. Lyst til å vite mer om kostholds- og livsstilsendringer som kan redusere stressnivået og som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld på
• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner på 4 uker – nettkurs
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Sterk og stødig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program