Tankens kraft

Tankens kraft

Tenk deg at du har et tydelig mål og er topp motivert. Hva kan da hindre deg i å lykkes?

Om du tenker at det er vel ingenting som kan hindre deg, kan det godt tenkes at du har rett. Og: det er en god tanke å ha med seg: «Dette klarer jeg».

Har du hatt med deg noen sannheter som du tenker har hjulpet deg gjennom livet? Et slags grunnfjell som du kan stå støtt på? I pandemien var det mange som fant håp i å tenke at «Alt blir bra». Andre eksempler er «det ordner seg», «vi har flaks i vår familie», «jeg har uante krefter», «den som gir seg har tapt» eller «det jeg vil, det får jeg til».

Flere som har fulgt XLO Sunn og slank har særlig pekt på én tanke som de støttet seg på: «Kan andre, kan jeg!».

Vårt beste tips: Bli bevisst hvilke tanker som allerede støtter deg i å nå målet og la dem strømme gjennom hodet titt og ofte!

Selv har vi valgt å tro at «Alt er mulig» - i hvert fall inntil det motsatte er bevist. Vi har nemlig erfart gang på gang at det vi tror skaper muligheter – og på samme måte: setter begrensninger. Det er det berømte halvfulle eller halvtomme glasset.

Mange har fortalt oss at de underveis med XLO Sunn og slank byttet ut overbevisningen om at «det kommer til å bli vanskelig» med «oi – kunne det være så enkelt!» 😲. Heldigvis er det mulig å bytte ut det vi tenker og tror med noe som passer bedre.

Det er kraftige saker, tankene våre. De styrer det meste av det vi gjør, valgene vi tar, hvordan vi har det. Fra medisinen kjenner vi fenomenene placebo (positiv virkning uten medisin eller behandling og som derfor tilskrives forventning om et heldig resultat) og nocebo (negativ virkning som følge av en forventning om forverring). Disse tankene har altså en tendens til å bli selvoppfyllende! Ikke å kimse av med andre ord. Og: Det kan du bruke til din fordel! Velg tanker, sannheter og teorier som er nyttige for deg.

Enklere sagt enn gjort, tenker du kanskje? (Og det er jo i så fall en tanke du kan vurdere om du vil bytte ut…? 😅) Her er et knippe tips til hvordan velge nye, nyttige tanker (på øverste hylle – det er bare å ta for seg):

  1. Velg en ny, nyttig tanke. Hver gang den unyttige tanken melder seg, minn deg selv på at du har valgt å tenke noe annet (og ev hvorfor). Du er voksen og kan velge det som er nyttig for deg.
  2. Legg merke til hva du faktisk erfarer. Nullstill sanseapparatet slik at forutinntatte holdninger ikke får overdøve inntrykk som støtter den tanken du ønsker deg. Eksempel: Har du først bestemt deg for at det er en håpløs dag, finner hjernen fort bevis for at det stemmer – og alt som kunne bekrefte at dagen faktisk ikke er så aller verst, går under radaren. Vær åpen for at noe annet kan være mulig.
  3. Vær nysgjerrig. Om du velger en ny tanke, hva skjer da? Hvordan blir den neste timen, dagen, uken osv om du legger noe annet til grunn enn det du pleier. Vær nysgjerrig og legg merke til om det blir en forskjell. Bruk gjerne tid på å drømme deg vekk i en fantastisk fantasi om hvordan livet blir med den nye tanken.
  4. Fake it ‘til you make it. Lat som du er en person som ikke ville ha noen skrupler med å velge tanken du ønsker deg.
  5. Gjør det til et forskningsprosjekt. Ta på deg forskerbrillene og rett et skeptisk blikk på alle erfaringer – fortid, nåtid og fremtid. Utgangspunktet ditt er at den nye tanken umulig kan holde vann, men du skylder deg selv (og vitenskapen) at du undersøker grundig før du konkluderer. Let med lys og lykte for å bekrefte eller avkrefte tanken. Mest sannsynlig har du bøttevis med «bevis» for at den nye tanken er helspikket sprøyt – så da blir oppgaven å sjekke om du virkelig ikke kan finne noe som helst som støtter det motsatte.
  6. Øv på en ny tanke. Ta frem tanken du vil ha minst tre ganger hver dag – sett ev mobilen til å ringe regelmessig. Minn deg selv på den nye tanken sammen med målet ditt, og forestill deg hvordan synapsene (=koblingene) i hjernen blir kraftigere for hver gang du tenker tanken.
  7. Ha omsorg for den delen av deg som hadde bruk for den gamle unyttige tanken. Det er gode intensjoner bak alt vi gjør er det mange som tror (også vi). Det har i hvert fall vært det fra start. Det betyr at den gangen du valgte (bevisst eller ubevisst) den tanken som ikke lenger er nyttig – så var det for en grunn. Den var nyttig den gangen.
  8. Sjekk «fisens rette far». Om punkt 7 ikke gir mening for tanken du vil bytte ut (dvs den har aldri hatt noen misjon – den var en feilkobling fra start) – sjekk da hvordan den kan ha sneket seg inn bakveien. Hele livet har vi blitt bombardert med tanker, teorier, holdninger, forventninger, overbevisninger osv fra (velmenende) foreldre, slekt og venner, (ikke alltid så velmenende) jevnaldrende, lærere, media osv. Vi vasser i både nyttig og unyttig tankegods gjennom den kulturen vi er en del av. På tide å luke vekk ugresset?
  9. Takk den gamle tanken for innsatsen. Om det er sånn at det en gang var nyttig å tenke tanken du nå vil bytte ut: Takk den gamle tanken for lang og tro tjeneste. La den tre av med æren i behold og et velfortjent klapp på skulderen. Den har gjort sitt beste for at du skulle ha det bra.
  10. Tenk «i tillegg» - ja takk, begge deler! Om du ikke er klar for å pensjonere den unyttige tanken (litt som når man rydder og tenker at «tja – det kan jo hende jeg får bruk for den en vakker dag») – pust med det og sjekk hvordan det er å ha tilgang til begge tankene. Du velger den tanken som er nyttig og relevant ut ifra situasjon og det du vil oppnå.
  11. Bruk en testperiode. Om du er skeptisk til den nye tankens nytteverdi, tenk at du kan teste den ut i en begrenset periode, for eksempel for tiden det tar å få på plass kostholdsendringen, frem til neste ferie eller en annen periode som passer for deg.

Ulike anslag estimerer at vi har 80-90.000 tanker per dag. De aller fleste har form av å være en overbevisning, holdning, teori, sannhet osv – dvs den typen tanker som fort blir selvoppfyllende. Vårt råd: Ikke bytt ut alle på en gang 😅. Velg deg noen få som du tenker er spesielt unyttige, finn førsteklasses erstatninger – og få de installert ved hjelp av en av fremgangsmåtene over – eller en annen måte som du tenker vil funke bra for deg.

Hva med teorier og sannheter om helse og sunt kosthold?

Hva er sunt, og hva legger vi til grunn når vi sier «sunn» i XLO Sunn og slank? Også på dette feltet florerer teoriene i takt og utakt med forskning. Og er det noen som er uenige som en del av stillingsinstruksen, er det nettopp forskerne. Det er hovedmotoren i vitenskapelig fremskritt: Å utfordre dagens sannheter. Vår angrepsvinkel er å lese og sette oss inn i litteratur fra mange ulike, anerkjente kilder. Vi noterer at mange er enige om mye – og at de nye, varslede kostholdsrådene generelt er gode. Selv om vi kunne ønsket oss advarsler mot ultraprosessert mat – om ikke annet som et føre-var-tiltak. Og dissensene vi ser, tilskriver vi like gjerne at det ikke er slik at «en størrelse passer alle». Vi er forskjellige, alle sammen. Vi har ulike behov og preferanser, og til syvende og sist må den enkelte finne ut hva som er til å leve bra med over tid. For seg selv.

Er målet ditt helt eller delvis knyttet til helse, anbefaler vi at du rådfører deg med fastlegen eller noen andre som er ekspert på dine symptomer. Og: vi holder likevel hardt på sannheten om at du er eksperten på din kropp. Flere ganger har vi gått med samme symptom til ulike leger og fått ulike diagnoser og forslag. Til syvende og sist er det hver og en som må leve med valget og konsekvensene av en diagnose og ev behandling.

Nådeløst? Tja – det spørs jo hva du velger å tenke om det 😎. Vi har valgt frihet og ansvar for eget liv og egne valg som bunnplanke i våre liv – og da er det helt greit. Ja, faktisk mer enn det: Det er å foretrekke.

Lev vel, 💙
Monika & Beate

P.S. Vil du ha flere tips til hvordan (kostholds-)endring kan bli enklere? Sjekk denne guiden (gratis) – og velg det som passer for deg! https://xlosunnogslank.no/guide

.