Hva blodprøveresultatene kan fortelle…

Tilbake i 2021 hadde jeg lagt merke til muffinsmagen (alderstillegget) som kom snikende med årene. Samtidig hadde jeg en gnagende uro over at det ble for lite grønnsaker i kosten – og at kanskje ikke nøkkelhullsmerking var tilstrekkelig for å sikre god helse inn i alderdommen? Muffinsmagen var jo et tegn på lavgradig inflammasjon, så nei: kostholdet mitt var jo åpenbart ikke bra nok. Nøkkelhullsmerking eller ei. (Hvordan er det med nøkkelhullsmerking av ultraprosessert mat, forresten…?)

Da jeg hengte meg på kostholdet Beate hadde introdusert, valgte jeg vekt som «nullpunktsmåling» – til tross for at det var helse jeg var ute etter, mer enn vektnedgang. Selv om muffinsmagen selvsagt vitnet om noen kilo for mye. Rett skal være rett...

«Hadde det ikke vært smartere med en blodprøve som nullpunktsmåling?» lurer du kanskje på. Jo, det hadde det, men… Jeg visste ikke hva som ville være nyttig å sjekke ut - eller hvordan vurdere resultatene. Dermed stod jeg over blodprøven.

I årene som har gått har bunken av leste bøker vokst til nye høyder. I tillegg har Beate og jeg funnet kunnskap gjennom kostveilederstudiet i regi av Tunsberg Medisinske Skole. Og blodprøven jeg fikk tatt da jeg gikk til fastlegen pga typiske overgangsplager ble plutselig leselig…

I denne bloggen finner du noen tips, i hovedsak basert på boken «Nytt blikk på kolesterol» (Sofie og Erik Hexeberg) og foredraget «Hvordan bruke tester fra fastlegen din i praksis» ved Jens Veiersted på «Tunsbergdagene 2024».

Visste du at «metabolsk syndrom» trolig er en forløper til diabetes type 2 og hjerte-/karsykdom?

Metabolsk syndrom kjennetegnes av bl.a. overvekt, høyere mageomkrets, høyt blodtrykk og høye insulinverdier. Her kan du lese mer om du er nysgjerrig: https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/metabolsk-syndrom . Om du vil sjekke hvordan det ligger an med den metabolske helsen din, foreslå vi at du ber legen din om følgende målinger:

• Fastende blodsukker (tas på morgenen)
• HbA1c – langtidsblodsukker
• C peptid

Et høyt fastende blodsukker eller langtidsblodsukker forteller om metabolsk syndrom – og i verste fall diabetes type 2 på sikt. C peptid er en indikator for insulinnivå (som ikke er enkelt å måle direkte) og forteller om hvorvidt kroppen kontrollerer blodsukkeret med et normalt insulinnivå.

Anbefalte verdier (kilde: «Hvordan bruke tester fra fastlegen din i praksis» ved Jens Veiersted på «Tunsbergdagene 2024».)

• Fastende blodsukker på morgenen: Mellom 4,0 og 5,8 mmol/l
• HbA1c (langtidsblodsukker): Under 37 – og helst mellom 30 og 35 mmol/mol
• C peptid (indikator for insulinnivå): Helst mellom 300 og 700 pmol/l (høyt nivå indikerer insulinresistens)

Om du vil sjekke hvordan du ligger an i forhold til fremtidig hjerte-/karsykdom, foreslår vi at du ber legen din om følgende målinger:

• Kolesterol (totalt, HDL og LDL)
• Triglyserider (NB: det er viktig at denne også tas fastende)
• Homocystein (aminosyre knyttet til hjerte-/karsykdom og muligens demens og Alzheimer)

Da Monika fikk tatt sin overgangsblodprøve, manglet triglyserider på listen. I boken sin «Nytt blikk på kolesterol» skriver Hexeberg-legene at pasienter ofte kommer med blodprøveresultater som mangler triglyserid-målinger fra fastlegen sin. En tolkning er dermed at triglyseridene ikke står på fastlegenes radar på samme måte som kolesterol, og at det derfor er klokt å be om det spesifikt.

Anbefalte verdier (ref: «Hvordan bruke tester fra fastlegen din i praksis» ved Jens Veiersted på «Tunsbergdagene 2024»)

• HDL-kolesterol bør være høyere enn 1
• Fastende triglyseridnivå: helst under 1,0 mmol/l
• (Fastende) triglyseridnivå / HDL-kolesterol < 1 (eller 0,74 ifølge «Nytt blikk på kolesterol» fra Hexeberg-legene) tilsier at det ikke er fare for hjerte- og karsykdom, selv om ev. LDL-kolesterolnivået skulle være høyt
• Homocystein: Helst ca 7,0 mikromol/l – og under 9,0, men nivået skal heller ikke være for lavt.

I tillegg er det også klokt å sjekke nivåene på B12 og vitamin D, fordi dette er vitaminer mange mangler.

Men hva om resultatene ikke ligger innenfor anbefalingene, lurer du kanskje på?

Den gode nyheten er at det er det faktisk mulig å gjøre noe med! Og samtidig altså forebygge uhelse på både kort og lang sikt.

Dette kan du gjøre:

1. Redusere inntaket av raske karbohydrater, altså sukker og stivelse
2. Øke inntaket av grønnsaker - og spise de først til alle måltider
3. Spise frukt og bær som dessert til måltidene - og ikke som mellommåltider

Se også egen blogg vedr råd 2 & 3: Join the revolution - Glukoserevolusjonen

Det reduserer blodsukkertoppene (og dermed langtidsblodsukker) og kroppens behov for insulin, som er bra ved insulinresistens. I tillegg reduserer du andelen av de minste partiklene i LDL-kolesterolet, som Hexeberg-legene argumenterer overbevisende for at er de som gir økt risiko for hjerte-/karsykdom. Det gjør det for eksempel mulig å unngå statiner mot høyt kolesterol. Om du er usikker på om det er tilstrekkelig å sikre sammensetningen av kolesterol «bare» ved hjelp av kosthold, kan du faktisk ta en egen test hos Lab1 for å sjekke om LDL-kolesterolet har mye av de farlige, små partiklene eller ikke. Mer om det i en egen blogg om «Nytt blikk på kolesterol».

Det virker nesten for godt til å være sant. Er du ikke enig?

Men: her har du altså muligheten til å teste selv, og lese av resultatene «svart på hvitt» etter blodprøver… Og spør du oss, så fant vi det overraskende enkelt å få blodsukkeret i vater og erstatte de raske karbohydratene av sunnere alternativer - vi er jo fryktelig glade i alle grønnsakene…

Masse lykke til med å finne ut akkurat hva som passer for deg – og din kropp!

Monika