Placebo og andre selvoppfyllende profetier đŸȘ„

Placebo og andre selvoppfyllende profetier đŸȘ„

Her er noen spinnville historier om placebo-effekten vi har samlet pÄ opp gjennom Ärene. Mildt sagt tankevekkende, spÞr du oss
 Placebo-effekten og tankens kraft kan bidra til Ä gjÞre oss friskere og yngre, blant annet.

Har du hÞrt om Rosenthal-effekten, ogsÄ kalt Pygmalion-effekten? Fenomenet ble fÞrst systematisk utforsket av den amerikanske psykologen Robert Rosenthal. I en klassisk studie fra 1968 viste det seg at det Ä opplyse lÊrere om at noen tilfeldig utvalgte elever i en klasse var spesielt lovende, skapte en forventning som over tid produserte den forventede effekten. ForsÞk med rotter viste samme effekt: Hvis forsÞkslederne hadde fÄtt beskjed om at rottene var dumme, presterte de dÄrligere enn de rottene som ble beskrevet som smarte. Hva andre tror om oss pÄvirker altsÄ prestasjonsevnen og hva vi fÄr til.

Placebo-effekt inntreffer nÄr en person blir bedre kun utifra en forventning om Ä bli bedre. Den har vÊrt kjent i lang tid. I «Helsediktet fra Salerno» (Regimen Sanitatis Salerni) fra 1200-tallet heter det blant annet: «Folk tror at den kuren som koster mest, den virker best».

I 1700-tallets Paris begynte ryktet Ă„ spre seg om en mann som kunne helbrede en rekke sykdommer. Den karismatiske tyskeren Franz Anton Mesmer hevdet Ă„ ha oppdaget en usynlig kraft: animalsk magnetisme. Ikke bare det: Han hadde en stav som kunne skape balanse i denne kraften – og dermed helse for den som var syk. Dette var jo i opplysningstiden, og kong Ludvig 16. bestemte seg for Ă„ undersĂžke saken. Han satte ned en kommisjon med vitenskapsfolk og utpekte Benjamin Franklin som leder (han var stasjonert som diplomat i Paris). Det resulterte i vitenskapens aller fĂžrste placebokontrollerte blindstudie. Konklusjonen ble: Animalsk magnetisme var en blĂžff, og at mennesker kan, pĂ„ mystisk vis, bli friskere av seg selv, hvis de tror de fĂ„r behandling. Mesmer gikk i dekning, men han ble «foreviget» gjennom det engelske ordet «mesmerized» (pĂ„ norsk: hypnotisert). Les mer i denne artikkelen pĂ„ forskning.no: Placeboeffekten: Fra mystisk magnetisme til Ă„ utnytte kroppens egne evner

I sin TEDx-presentasjon fra 2012 forteller legen Lissa Rankin om hvordan hun ble nysgjerrig pÄ placebo og om det finnes vitenskapelige bevis for at vi kan helbrede oss selv ved tankens kraft. Rankin forteller om en mann, «Mr. Wright» som var sÄ kreftsyk at legen var sikker pÄ at mannen kort tid igjen Ä leve. Men Mr. Wright hadde fÄtt nyss om en ny vidundermedisin, Krebiozen, og tagg legen om Ä fÄ prÞve den som en siste utvei. Legen sa fÞrst nei, men mannen ga seg ikke og fikk til slutt medisinen pÄ en fredag. Legen trodde ikke mannen ville overleve helgen, men neste uke var sykdommen pÄ retur og mannen oppe av sengen. Etter 10 dager ble han skrevet ut fra sykehuset. Media avslÞrte at den nye medisinen ikke var sÄ lovende som fÞrst antatt, og da mannen fikk med seg nyheten ble han straks kritisk syk igjen. Legen bestemte seg for Ä vÊre litt lur og sa til mannen at han hadde fÄtt tak i en bedre, ekstra konsentrert variant av den nye medisinen som mannen kunne fÄ. Mannen fikk sukkerpiller og ble straks bedre. Dessverre ble medisinen nok en gang slaktet, denne gangen av et medisinsk tidsskrift, og dessverre nÄdde budskapet mannen. Han dÞde kort tid etterpÄ. Du kan lese en mer utfyllende versjon av historien i denne artikkelen (pÄ engelsk).

Placebo virker pÄ en rekke plager: Kroniske smerter, angst, depresjon, astma, irritabel tarm, migrene, hÞyt blodtrykk, Parkinsons, schizofreni, allergi, epilepsi og multippel sklerose m.fl. Kirurgi skÄrer hÞyt pÄ placebo-skalaen. En finsk studie fra 2014 viste at narreinngrep i kneet (menisk) var like effektivt etter ett Är som faktisk kirurgi. I 2018 ble det samme pÄvist for den vanligste skulderoperasjonen.

Parkinsonpasienter kan fÄ hjelp av elektrisk stimulering av dopaminproduserende celler. Det interessante er at forsÞk har vist at en del av pasientene fÄr effekt om de tror at strÞmmen skrus pÄ (men den ikke er skrudd pÄ).

En annen som ble nysgjerrig pĂ„ placebo er Dr. Alia Crum, professor, psykolog og forsker. Hun har undersĂžkt hvordan tankene vĂ„re pĂ„virker helse og atferd. Hun stilte spĂžrsmĂ„lstegn ved om hun fikk effekt av Ă„ trene fordi hun forventet det eller fordi hun faktisk trente, og pĂ„ samme mĂ„te om noen som fikk mye trening, men ikke tenkte pĂ„ det som trening, heller ikke fikk noen effekt. Crum fikk tak i 84 stuepiker pĂ„ sju ulike hoteller i USA. Kvinnene var i aktivitet hele dagen med et hĂžyt kaloriforbruk bare ved Ă„ gjĂžre jobben sin. Crum og hennes kollegaer spurte stuepikene om de trente regelmessig, hvorpĂ„ to tredeler svarte nei. De delte gruppen i to og mĂ„lte vekt, blodtrykk, fettprosent og jobbtilfredshet hos alle. Den ene gruppen fikk sĂ„ en kort presentasjon i form av en plakat med overskriften «Visste du at
.jobben du gjĂžr er god trening!». Teksten redegjorde for kaloriforbrenning ved Ă„ skifte pĂ„ sengen, stĂžvsuge og vaske bad samt understreket at all aktiviteten de fikk gjennom jobben tilfredsstilte helsemyndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet med tilhĂžrende forventede helsegevinster. Etter fire uker mĂ„lte de pĂ„ nytt, og gruppen som hadde sett plakaten hadde betydelig bedre verdier pĂ„ alle omrĂ„der, mens den andre gruppen ikke viste noen endring.

Crums team undersÞkte ogsÄ relasjonen mellom tankesett og stress. Er det stresset i seg selv som er negativt eller er det vÄr holdning til stress som gjÞr at det skader oss? Crum og kollegaene fra Yale testet medarbeidere som var overarbeidet og akkurat hadde fÄtt vite at 10 prosent av arbeidsstokken skulle sies opp under finanskrisen i 2008. Halvparten av medarbeiderne fikk se en video-snutt pÄ tre minutter som sa at selv et lavt stressnivÄ hemmet prestasjonsevnen og at adrenalin hemmer evnen til Ä tenke logisk, ta beslutninger og holde fokus, mens den andre halvparten ble eksponert for budskapet om at stress er akkurat det som skal til for Ä trigge et hÞyt prestasjonsnivÄ og at adrenalin gir Þkt energi, fokus og beslutningsevne. Gruppen som hadde fÄtt presentert stress med en positiv vinkling rapporterte en nedgang i helseproblemer som ryggsmerter, sÞvnlÞshet og anspenthet samtidig som de taklet jobbhverdagen bedre. Du kan hÞre Dr. Crum fortelle om disse og andre eksperimenter i denne TED-presentasjonen.

Kan vi tenke oss yngre? Ja, ved Ä oppfÞre deg som om du var yngre, ifÞlge de som har forsket pÄ det. Personer som tar det Ä bli eldre som en mulighet for personlig vekst, ser ut til Ä ha mye bedre helse i 70-, 80- og 90-Ärene enn dem som forbinder aldring med hjelpelÞshet og forfall.

Lykkeforsker Ragnhild Nes Bang sier i denne artikkelen: Tror du at du kan fÄ til en oppgave, pÄvirker det for eksempel puls og blodgjennomstrÞmning, og prestasjonen Þker. Samme artikkel forteller at de mest aldersoptimistiske lever syv Är lenger enn de andre. Vi lot oss ogsÄ fascinere av en studie av 70- og 80-Äringer. De ble plassert i et «tidsriktig» kloster hvor mÞbler, musikk, mat, tv-programmer mm var fra 20 Är tidligere. Klosteret var rigget som en tidsmaskin. Det viste seg likevel ikke Ä vÊre det viktigste for resultatet. To grupper dro pÄ tidsreise i klosteret, men bare den gruppen som fikk beskjed om Ä oppfÞre seg som om de var 20 Är yngre, fikk en foryngende effekt. Etter oppholdet skÄret de bedre pÄ mentale tester, hadde mykere ledd, var mer fingernemme og sÄ bedre.

Hoi, hoi – her kunne vi holdt pĂ„ lenge, men vi hĂ„per at dette utvalget av historier har understreket tankens kraft og gitt deg noe Ă„ tenke pĂ„ 😉.

Her er et par andre bloggposter om tankens kraft, om du ble sugen pÄ mer:

Tankens kraft

Ikke kvitt cravings? 
 ennĂ„? (om lĂ„st- og veksttankesett)

Tenk detâŁïž
Monika & Beate

P.S. Lyst til Ă„ komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

  • Nyhetsbrev: Tips, inspirasjon og oppskrifter hver fredag – meld pĂ„
  • Mindre magefett og mer energi pĂ„ 4 uker – gratis guide
  • Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
  • Smidig start: Finn dine nye kostholdsvaner pĂ„ 4 uker – nettkurs
  • En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjĂžring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
  • Sterk og stĂždig: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som Ăžnsker bedre kosthold og livsstil for Ă„ ta vare pĂ„ kropp, hode og energinivĂ„ – program
Created with MailerLite