Ho – ho – ho, kjenner du på en og annen craving både i juletider og andre tider på året?
Julebord, juletid, mørketid, kuldegrader, stress, anspent stemning, tid for kos, julekaker, julegodt, fett og salt, godt i glasset, vonde minner, gode minner, tradisjoner, det blir ikke jul uten, det som er laga til jul skal gå med til jul...
For hva er julen uten julemat og familieselskap? Julen byr på en overflod av fristelser – og for mange også av følelser…
Med andre ord: En fantastisk arena for å øve på kunsten å skeie ut med god samvittighet OG å bli mer bevisst: Hva trigger cravings, overspising, trøstespising, søtsug – kall det hva du vil. Du vet hva som eventuelt er en utfordring for deg.
Under første runde av kursene Smidig start og Sterk og stødig, fikk vi stadig spørsmål og innspill ala «Hva skal jeg gjøre med søtsuget», «Jeg havner foran kjøleskapet, og før jeg vet ordet av det har jeg spist noe jeg egentlig ikke ønsker…», «Jeg er svimmel og kvalm av sult når jeg kommer hjem fra jobb», «Jeg savner kosemat», «Jeg gjør alt dere foreslår, men jeg får fortsatt ikke bukt med cravings…».
Å ha gode svar på dette, er uten tvil en viktig puslespillbrikke for å få et sunt og avslappet forhold til mat. Et liv der mat hverken er redningsbøye eller fiende, men noe som du kan utforske, som bringer glede, næring, energi og nytelse. Som du kontrollerer, ikke omvendt.
Fagre ord – men hvordan komme dit?
Beate er den av oss som har tatt for seg av overspisingen. Der Monika har «spist for å leve», har Beate «levd for å spise». Der Monika måtte lokkes til matbordet og alltid har stoppet å spise når hun er mett (med unntak av klementiner i adventstiden... 🍊🍊🍊) – kappspiste Beate med faren sin til stor applaus. Hun var syltynn, så det fremstod som et mirakel at hun kunne spise hvem det var under bordet – uten å legge på seg. Det la grunnlaget for et krevende forhold til kropp og kosthold – for i tenårene begynte hun å legge på seg med påfølgende jo-jo-slanking... Det fant hun endelig veien ut av for 3 år siden.
Nøkkelen for henne var ikke mindful eating eller å stoppe å spise når hun var 80 % mett. Hun hadde sluttet å lytte til metthetssignaler for nesten 50 år siden, så det var ingen snarvei, for å si det forsiktig…
For henne ble løsningen summen av følgende:
Om du mistenker at det fort blir (for) store porsjoner både i adventstiden og i julen, kan du teste dette trikset (i tillegg til det du finner i guiden vår):
Ved Shaanxi universitetet i byen Xi'an (det er der de fant den berømte terrakottahæren) har de forsket på en enkel metode for å nærmest «lure» hjernen til å spise mindre.
Fra artikkelen:
Ved å kutte maten på tallerkenen din opp i mindre biter og spre de utover tallerken, vil du bli fortere mett. Studien mener porsjonsstørrelse, ikke følelsen av metthet, bestemmer hvor mye folk spiser. Det å dermed få folk til å tro at de spiser en større porsjon enn de faktisk gjør kan stanse overspising.
Ernæringsfysiolog Tine Sundfør tok til orde for at dette bør testes ut på samfunnsnivå i Norge. Det er i hvert fall enkelt å teste ut for egen del om du tror dette trikset kan hjelpe deg og/eller noen du er glad i.
Beate trengte som sagt mer enn å få kontroll på porsjonene - hun skjønte at mat hadde både vært trøst og en måte å regulere følelser på. I sommer fordypet hun seg i temaet og tok med seg 4 bøker som strandlektyre:
I tillegg har hun nylig lest «Cravings – Slik får du kontroll over matsuget» av ernæringskonsulent Lise Sofie Nøss.
I nyhetsbrev og bloggposter de neste ukene får du en oppsummering og tips til å sortere både mat, spising, følelser og intet mindre enn selve meningen med livet . Husk også at vi deler tips hver dag til en litt sunnere (og ev slankere) desember i julekalenderen (Instagram og Facebook).
Stay tuned! 💃🍅❤️🔥
Monika & Beate
Lyst til å komme i gang? Her er noen muligheter: