Nytt blikk på kolesterol

«Nytt blikk på kolesterol» er enn så lenge siste boken fra Erik og Sofie Hexeberg, begge leger med dr. grad i indremedisin. «Er vi blitt lurt?», spør Hexebergene som undertittel på boken.

Vi finner boken både grundig og lettlest. Budskapene er tillitvekkende. Boken starter med å forklare viktige begreper som hjerte- og karsykdom, kolesterol og triglyserider og gi en anbefaling om blodprøver for å avdekke risiko for sykdom.

I kapittel 2 tar Hexebergene for seg forskning om hva som er farlig rundt kolesterol. De peker på forskning som sier at et høyt totalkolesterol er forbundet med lavere dødsrisiko av alle årsaker. En av disse forskningsstudiene er faktisk fra Nord-Trøndelag (HUNT 2-studien).

LDL står for «low density lipoproteins», og høyt LDL-kolesterolnivå har i en årrekke blitt pekt på som en hovedårsak til hjerte- og karsykdom. Hexeberg stiller spørsmålstegn ved denne «vedtatte sannheten» og peker på en rekke forskningsstudier som avkrefter sammenhengen. F.eks. fant en stor kinesisk studie fra 2020 som gjennom fire år fulgte 10 000 kvinner og menn over 45 år at dødeligheten var høyest hos de 20% av mennene som hadde lavest LDL-kolesterol. For kvinnene i studien var det ingen statistisk sammenheng mellom dødelighet og LDL-nivå. Det finnes for øvrig flere studier som viser økt dødsrisiko for eldre mennesker med lavt LDL-nivå enn med høyt. Hexeberg-legene anbefaler derfor ikke å bruke nivåene på kolesterol (og særlig LDL-kolesterol) alene for å starte på kolesterolsenkende medisiner (statiner).

LDL-partikler kommer i ulike størrelser, og forfatterne peker på en japansk studie som fulgte 3000 personer i åtte år. Studien fant at risikoen for hjerte- karsykdom var fem ganger så høy blant de 25% av deltakerne som hadde mest små LDL-partikler sammenlignet med 25% av deltakerne som hadde minst av disse partiklene. Forskerne fant at mer enn 0,85 mmol/l av de små LDL-partiklene doblet sykdomsrisiko. De japanske resultatene støttes av flere andre studier.

Det er altså de små LDL-kolesterol-partiklene som gir økt sykdomsrisiko, og hvordan oppstår disse? Jo, skriver Hexebergene, de små LDL-partiklene oppstår som en følge av fettsyrene leveren lager når den omdanner sukker til fett. Når disse fettsyrene blir fraktet rundt i kroppen og gir fra seg triglyserider, så oppstår de minste LDL-partiklene. De små LDL-partiklene kommer altså ikke fra fett- eller kolesterolrike matvarer, men fra et overskudd av raske karbohydrater i kostholdet.

Hexeberg-legene foreslår flere indikatorer for å avdekke risiko knyttet til kolesterol:

HDL-kolesterol: Høyt inntak av raske karbohydrater gir trolig et lavere HDL-kolesterol og er knyttet til overvekt, høyt blodsukker og diabetes type 2, mens et høyt HDL-kolesterol er forbundet med lavere sykdoms- og dødsrisiko
Triglyseridnivå: Et høyt nivå gir økt risiko
Forholdstallet mellom triglyserider og HDL-kolesterol: En høy verdi gir økt risiko, og et lavt forholdstall forebygger sykdom.

Forfatterne mener at triglyserider og HDL-kolesterol er viktigere for å avdekke sykdomsrisiko enn LDL-kolesterolet, totalt sett. Samtidig peker de på sammenhengen mellom et høyt triglyserid/HDL-forholdstall og høy andel små LDL-partikler, en sammenheng som er støttet av flere studier. Videre beskriver boken sammenhengen mellom metabolsk syndrom (som gir høyrisikofaktorer for hjerte- og karsykdom) og triglyserid/HDL-forholdstallet:

Fedme – og minst to på listen under:
Fastende triglyseridverdi høyere enn 1,7 mmol/l
Fastende HDL under 1,29 mmol/l for kvinner og 1,03 for menn
Forhøyet blodtrykk; Overtrykk over 130 mmHg eller undertrykk over 85 mmHg
Fastende blodsukker over 5,6 mmol/l.

Vi fant frem testresultater fra en blodprøve tatt i november 2022 for å sjekke hvordan det lå an:

Fastende triglyserider: 0,59 mmol/l
Fastende HDL: 2,1 mmol/l
Fastende blodsukker (HbA1c): 36 mmol/l
Forholdstallet mellom triglyserider og HDL-kolesterol: 0,59/2,1 = 0,28

Alle verdiene godt innenfor, med andre ord,

I boken stiller Hexebergene spørsmål om opprinnelsen til overbevisningen om at høyt kolesterol gjør oss syke. De viser til at tidligere forskningsstudier neppe gir relevante resultater, fordi kosthold og livsstil i stort har endret seg i perioden fra studiene ble gjort til nå. F.eks. er transfett fjernet fra matvarer og færre røyker, to viktige årsaker til hjerte- og karsykdom tidligere. Samtidig spiser folk i den vestlige verden nå mer raske karbohydrater og mindre fett, som altså gir mer av de små, risikoøkende LDL-partiklene

«Er det dekning for kostanbefalingene vi har fått?» spør Hexeberg-legene i kapittel 3, og det korte svaret deres er «nei». Siden begynnelsen av 70-tallet har anbefalingene vært at vi skulle redusere på inntaket av fett generelt (og særlig mettet fett) og kolesterolholdige matvarer (f.eks. egg og reker) og øke inntaket av karbohydrater. Anbefalingen om å redusere fettinntaket var kanskje klokt på det tidspunktet, fordi transfett utgjorde en betydelig andel av fettet og var en viktig årsak til hjerte- og karsykdom. Men dagens erstatningsprodukter til det mettede fettet er i stor grad planteoljer med mye omega-6 som er betennelsesskapende, og det økte inntaket av karbohydrater gir økt andel av de små, risikoøkende LDL-partiklene.

I kapittel 4 skriver forfatterne om andre faktorer som påvirker risiko for hjerte- og karsykdom, og mye på listen er neppe ukjent, som tobakk, manglende fysisk aktivitet og stress. Nytt for oss var det imidlertid at betennelses- og autoimmune sykdommer utover diabetes type 2 også gir høyere risiko, som f.eks. leddgikt, Bekhterevs, Chrons, ulcerøs kolitt og cøliaki. For eksempel kan hjerte- og karsykdom i ung alder faktisk skyldes uoppdaget cøliaki, og matintoleranser kan forårsake en større andel av de minste – og farligste – LDL-partiklene.

«Gir kolesterolsenkende medisiner et lengre og bedre liv»? spør Hexebergene i kapittel 5. Svaret deres er «nei» for de fleste av de 600 000 nordmenn som bruker slike medisiner («statiner»). De peker på forskningen som sier at bruk av statiner ikke reduserer risiko for dem som har et lavt forholdstall mellom triglyserider og HDL-kolesterol i utgangspunktet. De foreslår en omlegging av kosten som et godt alternativ for dem med et høyt forholdstall, men ikke ønsker statiner (som er kjent for en rekke bivirkninger). For dem med et høyt triglyserid/HDL-forholdstall, men som ikke ønsker å endre kosthold, er statiner det beste alternativet ifølge forfatterne.

For å oppsummere så tar vi med oss følgende tips fra boken om vi (eller fastlegen) på noe tidspunkt skulle være bekymret for kolesterol og hjerte- og karsykdom:

Få målt fastende HDL-kolesterol og triglyserider:
- Om forholdstallet er lavere enn 0,74, så er et høyt LDL-nivå ikke forbundet med forhøyet risiko. Dersom vi (eller fastlegen) likevel skulle være bekymret, ville vi trolig ta en lipoprint-test hos Lab1 og få målt sammensetningen av størrelser på LDL-kolesterolet. Det kan være fint med «svart-på-hvitt-resultater»…
- Om forholdstallet er høyere enn 0,74 og LDL-kolesterolet så høyt at fastlegen anbefaler kolesterolsenkende medisiner, så ville vi først redusere mengden raske karbohydrater og øke inntaket av (gode) fettkilder i kostholdet og deretter måle fastende HDL og triglyserider på nytt etter en stund.

I tillegg tar vi med oss en fornyet oppmerksomhet på fettkvalitet:

Velge extra virgin olivenolje og extra virgin rapsolje når vi lager mat ved lavere temperaturer
Velge smør, kokosfett eller ghee når vi steker eller griller ved høyere temperaturer enn ca 120-140 grader
Sørge for at vi får i oss nok omega-3, for eksempel gjennom tilskudd, fet fisk, eller chia- eller linfrø
Unngå margariner og oljer med mye omega-6, som solsikkeolje, maisolje, rapsolje, soyaolje, peanøttolje og margariner som Vita Hjertego’ – fordi disse er betennelsesfremmende.

Helt til slutt: Om du vil vite (mye) mer om kolesterol, forskning og helse, så anbefaler vi «Nytt blikk på kolesterol» på det varmeste.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Beate & Monika