«Du hadde nesten ingen øyeblikk med hvile i dag». Stressometeret (pulsklokken) var knallhard i sin dom. I alle dager? Jeg hadde jobbet i 6 timer, lagt halvannen time på sofaen og lyttet til en guidet meditasjon (det pleier å få ned stressnivået, men ikke denne dagen). Jeg hadde gått totalt 3500 skritt og 14 etasjer (ikke stort til bevegelse), spist bra, og kost meg med min kjære og en venninne på kvelden. Det skulle jo være oppskriften på en lite stressende dag?
Pulsklokken var helt uenig, og her er det den viste:
Kroppen var tydeligvis stresset. På natten hadde kroppen knapt vært i hvile, i blå sone. Pulsen lå betydelig høyere enn normalen (synes ikke i bildet over, men jeg hadde jo data på det også).
Bare for sammenligningen sin skyld. Her er det samme bildet for en dag før jul som startet med konsulentjobb og avsluttet med julebord. Bare om du lurer på om jeg har uvanlig lav stresstoleranse…
Slappesen-dagen var altså langt mer stressende enn en jobbe- og julebordsdag før jul!
Om jeg hadde byttet ektemann, bolig eller jobb i det siste? Neida. Jeg hadde verdens søteste partner (for meg, selvsagt), bodd på samme sted i 20 år og kollegaene var superflotte. Familie og venner var alle friske og raske. Jeg også. Jeg spiste næringsrik, hjemmelaget og antiinflammatorisk mat (haha, alt annet skulle gjort seg!). Det var altså ingen faktorer som kunne forklare stresset. Med unntak av elefanten i rommet: overgangsalderen. Jeg holdt en knapp på at årsaken til stresset var hormoner i svingstang.
De siste årene har jeg fulgt med på stressnivået mitt. Noen overraskelser har det blitt. Som at jeg ofte er i hvilemodus («blå sone») når jeg kjører bil og nynner med til musikk fra «de siste fire tiår» (haha, Radio Norge lurer ikke meg: det meste er fra 80-tallet). Overraskende ofte er jeg i hvilemodus når jeg jobber. Å trekke pusten dypt noen ganger etter hverandre får vanligvis pulsen og stresset ned. Etter måltidene stiger stressnivået. Det koster å fordøye maten. Samme med tekoppen jeg koser meg med. Den øker stressnivået en liten stund. Kanskje er det varmen? Jeg koser meg med tekoppen uansett. Etter en treningsøkt på ettermiddagen er stressnivået forhøyet en stund, før det går til blå sone.
Dette fikk vanligvis stresset ned:
Men punktene på listen fungerte altså ikke alltid. Noen dager var kroppen i stress og søvnen laber uansett hva jeg gjorde. Energinivået ble deretter. Stresstipsene fungerte ikke, og jeg endte opp med nødbremsen: Hvile. Jeg takket nei til ski-, gå- og kafe-tur. Det er virkelig ikke meg: hører jeg «tur», er jeg vanligvis like klar som Chili (hunden til sønnen vår og det nærmeste vi har kommet til et barnebarn)…
Humøret har det heldigvis ikke vært noe å si på (ingen selvfølge i overgangsalderen, har jeg skjønt). Etter tre netter med laber søvn, rakk ikke energien til fulle dager på jobb, trening og et sosialt liv.
Etter fem måneder med stadig økende stressnivået har økt, tilsynelatende uten grunn, var jeg klar for å teste nye tiltak. For hvordan ville livet bli om utviklingen fortsatte? Det fristet ikke å finne ut ... Motivasjonen var skyhøy for å utforske og finne løsninger som fungerte.
Og det gjorde jeg. Første forsøk var hormonpiller skrevet ut av fastlegen. Det var helt katastrofe – for meg. Om stressnivået ikke var høyt nok fra før, så førte pillene det til nye høyder (se egen blogg). Deretter fulgte et års tid med prøving og feiling for å finne ut hva som passet for meg og min kropp. Reisen var humpete, men nå, flere år senere, kan jeg kjenne igjen meg selv slik jeg var. Sovehjertet er tilbake. Jeg trenger ikke stå opp for å gå på toalettet midt på natten. Når stresset skyter i været, skyldes det som regel at jeg brygger på noe som går. Eller noe som skjer rundt meg – som da jeg tok en ganske stor gjeng med 13-14-åringer i å knuse vinduer og drive hærverk på et nabohus som tomt. Det fikk frem furia i furua, for å si det sånn. Og stressnivået var høyt det neste døgnet.
Her er listen med stressreduserende aktiviteter jeg etter prøving og feiling fant at passer for meg:
Lykke til med å finne ut hva som passer for deg og din kropp!
Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra, du også! 🧡
Monika
Lyst til å komme i gang med kostholds- og livsstilsendring? Her er noen muligheter: