Stressa i overgangsalderen? 📈😮💨
«Du hadde nesten ingen øyeblikk med hvile i dag». Stressometeret (pulsklokken) var knallhard i sin dom. I alle dager? Jeg jobbet i 6 timer, lå halvannen time på sofaen og lyttet til en guidet meditasjon (det pleier å få ned stressnivået, men ikke i går), gikk ca totalt 3500 skritt og 14 etasjer (ikke stort til bevegelse), spiste bra, og koste meg med min kjære og en venninne på kvelden. Det skulle jo være oppskriften på en lite stressende dag?
Her er det klokken viste:
Kroppen var tydeligvis stresset. På natten var stressnivået knapt i blå sone. Pulsen lå også betydelig høyere enn normalen (synes ikke i bildet over, men jeg har jo data på det også).
Bare for sammenligningen sin skyld. Her er det samme bildet for en dag før jul som startet med konsulentjobb og avsluttet med julebord. Bare om du lurer på om jeg har uvanlig lav stresstoleranse…
Slappesen-dagen var altså langt mer stressende enn en jobbe- og julebordsdag før jul!
Om jeg har byttet ektemann, bolig eller jobb i det siste? Neida. Jeg har verdens søteste partner (for meg, selvsagt), bodd på samme sted i 20 år og har superflotte kollegaer. Familie og venner er alle friske og raske. Jeg også. Jeg spiser næringsrik, hjemmelaget og antiinflammatorisk mat (haha, alt annet skulle gjort seg!). Det er altså ingen faktorer som kan forklare stresset. Med unntak av elefanten i rommet: overgangsalderen. Jeg holder en knapp på at årsaken til stresset er hormoner i svingstang.
De siste fem månedene har jeg fulgt med på stressnivået mitt. Noen overraskelser har det blitt. Som at jeg ofte er i hvilemodus («blå sone») når jeg kjører bil og nynner med til musikk fra «de siste fire tiår» (haha, Radio Norge lurer ikke meg: det meste er fra 80-tallet). Overraskende ofte er jeg i hvilemodus når jeg jobber. Skjønt, jeg har jo verdens flotteste kollegaer, så kanskje ikke så overraskende likevel. Å trekke pusten dypt noen ganger etter hverandre får vanligvis pulsen og stresset ned. Etter måltidene stiger stressnivået. Det koster å fordøye maten. Samme med tekoppen jeg koser meg med. Den øker stressnivået en liten stund. Kanskje er det varmen? Jeg koser meg med tekoppen uansett. Etter en treningsøkt på ettermiddagen er stressnivået forhøyet en stund, før det går til blå sone.
Kort oppsummert har jeg funnet at dette vanligvis får stresset ned:
- Kjøre bil og nynne til 80-tallsmusikk
- Samarbeid med gode kollegaer
- Samvær med familie og gode venner
- Lytte til guidede meditasjoner
- Delvis faste der jeg kutter frokosten (som hovedregel – og nå som stresset i kroppen er så høyt, kutter jeg fasten i henhold til anbefalingene gitt i bøkene til dr. Mindy Pelz)
- Trening
Men punktene på listen fungerer altså ikke alltid. De siste dagene har kroppen vært i stress og søvnen laber. Energinivået har vært deretter. De ulike stresstipsene har ikke fungert, og jeg har endt opp med nødbremsen: Hvile. Jeg har takket nei til både ski- og kafe-tur. Det er virkelig ikke meg: hører jeg «tur», er jeg vanligvis like klar som Chili (valpen til sønnen vår, dvs. barnebarnvalpen vår)…
Humøret er det heldigvis ingenting å si på (ingen selvfølge i overgangsalderen, har jeg skjønt). Etter tre netter med laber søvn, rekker ikke energien til fulle dager på jobb, trening og et sosialt liv. Når jeg sjekker stressutviklingen over de siste fem månedene, ser jeg at stressnivået har økt, sakte, men sikkert. Hvordan ville livet bli om utviklingen fortsetter? Det frister ikke å finne ut... Så her er motivasjonen skyhøy for å fortsette med å utforske og finne løsninger som fungerer. Jeg er så vidt i gang med å teste nye tiltak, og det blir spennende å finne ut hva som skal til for å få snudd utviklingen.
Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra, du også! 🧡
Monika
